Borgerligt samarbete i Norge – aktuella uttalanden
1966
Artiklarna från Svensk Tidskrifts årsböcker är inskannade och sedan hjälpligt överförda till text. Denna sida ska mest ses som en bas för sökfunktionen. Läsbarheten blir bäst om man väljer PDF-versionen.
Acrobat Reader för att läsa PDF kan hämtas här.
328
BORGERLIGT SAMARBETE I NORGE
-AKTUELLA UTTALANDEN
Sv.T. lät i förra numret fem norska skribenter redovisa sin
syn på den förändrade situationen i Norge efter samarbetsregeringens tillkomst. Det positiva intrycket av den norska
regeringen förstärks av en nyligen genomförd opinionsundersökning i Norge, som visade att inte mindre än 73 procent av
de tillfrågade var positivt inställda till den borgerliga regimen,
medan endast 17 procent ansåg, att den hade skött sig dåligt.
Vi kan i detta nummer presentera svaren på några frågor, som
tidskriften riktat till de fyra borgerliga politiker, som främst
bär äran av samarbetsregeringens tillkomst i september i fjol,
nämligen statsminister Per Borten (Senterpartiet), utrikesminister John Lyng (Höyre), kyrko- och undervisningsminister Kjell Bondevik (Kristelig Folkeparti) samt odelstingspresident Bent Rf)iseland (Venstre).
Sd. T.:
Har regeringssamarbetet hittills
enligt Er uppfattning svarat mot
förväntningarna?
Per Borten:
Ja, etter mitt skjs:)nn har samarbeidet om den nåvrerende regjering svart til forventningene. Samarbeidet innen selve Regjeringen
har vreert positivt og godt. Det har
heller ikke sts:)tt på vanskeligheter
å sarnie de fire samarbeidende partier om en aktiv framtidspolitikk.
Samm·beidet mellom Regjeringen
og de partigrupper i stortinget som
sts:)tter den, har vrert nrert og tilllitsfullt.
John Lyng:
Ja.
Kjell Bondevik:
Ja, obetinget.
Sv. T.:
Arbeiderpartiet talar och skriver
om en ”konservativ paus”. Vad an·
ser Ni om detta?
Per Borten:
Det er meget vanskeligt å forstå
hva som menes med påstanden om
eller frykten for en ”konservativ
pause”. Det framstår som et partipolitiskt slagord uten egentlig innhold.
Hvis tankegangen er at det med
den borgerlige regjerings tiltreden
skulle foreligge en fare for et saktere utvikUngstempo i f. eks. den
alminnelige s:)konomiske aktivitet,
i socialpolitikken utbyggingen av
undervisning og forskning, kommunikasjoner, boligreisingen, distriktsutbyggingen m. m., må det
vrere et uttrykk for at man gjerne
ser spjiikelser ved bjiiylys dag.
Forholdet er at de fire samarbeidende partier krevet en sterkere
aktivitet på en rekke av samfnnoslivets områder da de var i
opposisjon. Regjeringen er optatt
av å skape grunnlag for å jiike ternpoet på disse områder. Meg bekjent er det heller ikke på noe område skjedd ting som kan begrunne en reell frykt for nedsatt tempo, enn si pause i utviklingen.
Det som preger utviklingen i
Norge er tvert om en meget stark
aktivitet på alle områder. Den jiikonomiske vekst er meget hjiiy, antagelig har vi i dag en av de hjiiyeste
veksirater i Europa.
I socialpolitikken tar vi nå et av
de aller stjiirste og viktigste ljiift
som er tatt i dette land. Mange
regner det som det avgjort stjiirste.
Jeg tenker på innfjiiringen av en
alminnelig tilleggspensjonsordning
som skall settes ut i livet fra l. januar 1967. Denne gjennomfjiires
med alminnelig tilslutning i stortinget, men både når det gjelder
valget av pensjonsljiisning og den
konkrete utformning av reformen
har de samarbeidende partier gjort
seg sterkt gjeldende. Trygdesatsene er også blitt forhjiiyet. Jeg vii
også nevne at Regjeringen har gått
inn for en sterkest mulig utbygging av handicapomsorgen, så noen
pause i utbyggingen av sosialpoli- 329
tikken, tror jeg ingen kan påvise.
Tvert om, også her er inntrykket et
hjiiyt utviklingstempo, så hjiiyt som
våre begrensede resurser kan klare.
John Lyng:
Jeg har ikke merket noen slik
”pause”, og jeg tror ikke egentlig
Arbeiderpartiet har det heller.
[(jell Bondevik:
Uttrykket savner faktisk grunnlag.
S. T.:
Tror Ni, att det råder enighet
i regeringen och stortinget om att
framdeles följa NATO-politiken efter samma linjer som hittills?
Per Borten:
Det kan ikke vrere noen tvil om
at Regjeringen og det overveldende
flertall i stortinget fortsatt ser
vårt medlemsskap i NATO som
grunnlaget for vår sikkerhetspolitikk. Hvorvidt NATO-samarbeidet
vii foregå etter de samme linjer i
fremtiden som hittil, er vanskelig
å svare på, for som kjent jiinsker
Frankrike en omlegning her. Dette
er i jiiyeblikket gjenstand for forhandlinger mellom paktens medlemmer.
John Lyng:
Ja, stort sett, – og da me srerlig understrekning av NATO’s mulighet til å bidra til en avspenning
i Europa.
[(jell Bondevik:
Innen Regjeringen er det enighet
om fortsatt å fjiilge de samme lin- :~30
jer som hittil. I stortinget har det
alltid vrert noen få representanter
som har stått i opposisjon til det
offisielle standpunkt. Det er mitt
intrykk at stortinget fortsatt stort
sett er samlet om NATO-politikken.
Sv. T.:
Vill regeringen gå in för ett
norskt medlemskap i EEC?
Per Borten:
Dette spprsmål er ikke aktuelt
i dag, og det er ingen som vet når
det måtte bli aktuelt igjen. Under
de rådande forhold fplger de norske myndigheter utviklingen i EEC
meget npye for å ha det best mulige grunnlag for å ta stilling til
spprsmålet om tUslutning og tilslutningsform i tilfelle storbritannia og andre EFTA-land slutter
seg til 6-maktssamarbeidet.
John Lyng:
Det beror på hvordan markedssituasjonen i Europa utvikler seg.
Rent personlig tror jeg at et medlemskap vii vrere den naturlige lpsning.
J{jell Bondevik:
Problemene med norsk medlemskap i EEC er i dag temmelig uklare. Fpr en får klarlagt viikårene
for norsk medlemskap, kan en
ikke låse seg fast i noe standpunkt
i dette spprsmålet.
Sv. T.:
Tror Ni, att det eventuellt kan
finnas ett nordiskt alternativ till
Europapolitiken?
Per Borten:
Europa-politikk er et omfattende begrep, men jeg går ut fra at
det her menes markedspolitikken i
Vest-Europa.
Det nordiske samarbeid, herunder det pkonomiske samarbeid, er
av den aller stprste betydning. Vi
må legge vekt på å utvikle dette
videre på alle de områder hvor det
er mulig og i de deltagende lands
felles interesse. Noe egentlig alternativ til Europapolitikken vii dette
imidlertid vanskelig kunne bli slik
som markedsperspektivene i Europa er i dag. På den annen side må
vi spke å unngå at de nordiske
lands stillingtagen i markedsspprsmålene fprer til upnskede markedsmessige konsekvenser for dem
inhyrdes.
John Lyng:
Her vii der aldri bli tale om et
enten – eller, men alltid om et
både- og.
J{jell Bondevik:
Neppe i dag
Sv. T.:
Vad betraktar Ni som regeringens viktigaste uppgifter under de
närmaste åren?
Per Borten:
Spprsmålet er altfor omfattendc
til at det kan besvares i et kort intervjusvar. Jeg må innskrenke meg
til å understreke at sterk vekst,
utbygging av arbeidsplasser, pkt
levestandard for alle og et tryggere og bedre samfunn å leve i er
målsettingen, og innenfor denne vii
Regjeringen få de viktigste oppgaver i de kommende år.
John Lyng:
Innemikspolitisk: å sette folkepensjonen ut i livet, å gjennomff/Sre en omlegging av vår skattepolitikk for å gi plass for mere dynamiske tendenser, og å bidra til en
effektiv utbygging av distrildenes
nreringsliv.
Kjell Bondevik:
På kristen-demokratisk grunn å
sarnie folket til helhjertet innsats
om en bred utbygging av landets
totale ressurser innen utdanningssektoren og innen nreringslivet i
videste forstand. Gjennom konstruktiv fredspolitikk, bl. a. ved
sterkere engasjement innen ulike
former for utviklingshjelp å legge
grunnlaget for et stf!Srre brorskap
mellom folk av ulike raser og nasjoner.
Sv. T.:
till Bent Röiseland i egenskap av
ledare för de fyra samarbetspartiernas stortingsgrupper: Hur har
samarbetet gått mellan regeringspartierna i stortinget?
Bent Röiseland:
Det er fire selvstendige partier
med hvert sitt program som har
gått i regjeringssamarbeid. Alle
var klar over at intet av de samarbeidende partier ville få gjennomffllrt sine saker fullt ut etter
eget godtykke, en måtte ta omsyn
til de andre. Men alle regnet også
med at en gjennom samarbeidet
ville få gode sjanser til å gjennom- 331
ff/Sre det vesentligsle i de respektive programmer. Dette har også
vist seg å vrere riktig.
Samarbeidet har gått utmerket.
Det har vrert holdt mange konferenser mellom regjeringen og
gruppeff/Srerne, og gruppeffllrerne
har drfllftet sakene med de respektive grupper. I de store ordskiftene er det sf/Srget for en viss samordning.
Jeg kan på det nåvrerende tidspunkt ikke se at det skulle vrere
noen skjrer i sjfllen som samarbeidet skulle strande på. Men jeg ser
ikke bort fra at en i tida framover
saktens kan komme opp i situasjoner som vii sette krav både til samarbeidsviljen og samarbeidsevnen.
Sv. T.:
Vilket råd skulle Ni vilja ge svenska meningsfränder beträffande
borgerlig samling?
Per Borten:
Slik spfllrsmålet er formet, kan
jeg vanskelig gi noe svar i det hele.
Saken er at den borgerlige regjering i Norge bygger på et samarbeid mellom fire selvstendige partier. Det er overhodet ikke tale om
borgerlig partisamling. Selv om det
er spfllrsmål om råd med hensyn
til et borgerlig samarbeid i Sverige
med tanke på regjeringsmakten,
vii jeg vanskelig kunne gi noe råd;
forholdene i de to land er forskjellige. Det eneste jeg kan si er
at det ville vrert vesentlig vanskeligere å etablere et regjeringssamarbeid mellom de fire samarbei- 332
dende partier her hjemme om man
ikke på forhånd hadde hatt et
ganske utstrakt samarbeid i stortinget i form av felles standpunkter i viktige saker.
John Lyng:
Å nå fram til et realistisk og
godt samarbeid mellom partier
som historisk og ideologisk har
hpyst forskjellig utgangspunkt, vii
fprst og fremst kreve tålmodighet
og atter tålmodighet.
Kjell Bondevik:
Forholdene synes å vrere såpass
ulike i de to land at det er vanskelig å gi noe råd.
BORGERLIGT SAMARBETE I NORGE
-AKTUELLA UTTALANDEN
Sv.T. lät i förra numret fem norska skribenter redovisa sin
syn på den förändrade situationen i Norge efter samarbetsregeringens tillkomst. Det positiva intrycket av den norska
regeringen förstärks av en nyligen genomförd opinionsundersökning i Norge, som visade att inte mindre än 73 procent av
de tillfrågade var positivt inställda till den borgerliga regimen,
medan endast 17 procent ansåg, att den hade skött sig dåligt.
Vi kan i detta nummer presentera svaren på några frågor, som
tidskriften riktat till de fyra borgerliga politiker, som främst
bär äran av samarbetsregeringens tillkomst i september i fjol,
nämligen statsminister Per Borten (Senterpartiet), utrikesminister John Lyng (Höyre), kyrko- och undervisningsminister Kjell Bondevik (Kristelig Folkeparti) samt odelstingspresident Bent Rf)iseland (Venstre).
Sd. T.:
Har regeringssamarbetet hittills
enligt Er uppfattning svarat mot
förväntningarna?
Per Borten:
Ja, etter mitt skjs:)nn har samarbeidet om den nåvrerende regjering svart til forventningene. Samarbeidet innen selve Regjeringen
har vreert positivt og godt. Det har
heller ikke sts:)tt på vanskeligheter
å sarnie de fire samarbeidende partier om en aktiv framtidspolitikk.
Samm·beidet mellom Regjeringen
og de partigrupper i stortinget som
sts:)tter den, har vrert nrert og tilllitsfullt.
John Lyng:
Ja.
Kjell Bondevik:
Ja, obetinget.
Sv. T.:
Arbeiderpartiet talar och skriver
om en ”konservativ paus”. Vad an·
ser Ni om detta?
Per Borten:
Det er meget vanskeligt å forstå
hva som menes med påstanden om
eller frykten for en ”konservativ
pause”. Det framstår som et partipolitiskt slagord uten egentlig innhold.
Hvis tankegangen er at det med
den borgerlige regjerings tiltreden
skulle foreligge en fare for et saktere utvikUngstempo i f. eks. den
alminnelige s:)konomiske aktivitet,
i socialpolitikken utbyggingen av
undervisning og forskning, kommunikasjoner, boligreisingen, distriktsutbyggingen m. m., må det
vrere et uttrykk for at man gjerne
ser spjiikelser ved bjiiylys dag.
Forholdet er at de fire samarbeidende partier krevet en sterkere
aktivitet på en rekke av samfnnoslivets områder da de var i
opposisjon. Regjeringen er optatt
av å skape grunnlag for å jiike ternpoet på disse områder. Meg bekjent er det heller ikke på noe område skjedd ting som kan begrunne en reell frykt for nedsatt tempo, enn si pause i utviklingen.
Det som preger utviklingen i
Norge er tvert om en meget stark
aktivitet på alle områder. Den jiikonomiske vekst er meget hjiiy, antagelig har vi i dag en av de hjiiyeste
veksirater i Europa.
I socialpolitikken tar vi nå et av
de aller stjiirste og viktigste ljiift
som er tatt i dette land. Mange
regner det som det avgjort stjiirste.
Jeg tenker på innfjiiringen av en
alminnelig tilleggspensjonsordning
som skall settes ut i livet fra l. januar 1967. Denne gjennomfjiires
med alminnelig tilslutning i stortinget, men både når det gjelder
valget av pensjonsljiisning og den
konkrete utformning av reformen
har de samarbeidende partier gjort
seg sterkt gjeldende. Trygdesatsene er også blitt forhjiiyet. Jeg vii
også nevne at Regjeringen har gått
inn for en sterkest mulig utbygging av handicapomsorgen, så noen
pause i utbyggingen av sosialpoli- 329
tikken, tror jeg ingen kan påvise.
Tvert om, også her er inntrykket et
hjiiyt utviklingstempo, så hjiiyt som
våre begrensede resurser kan klare.
John Lyng:
Jeg har ikke merket noen slik
”pause”, og jeg tror ikke egentlig
Arbeiderpartiet har det heller.
[(jell Bondevik:
Uttrykket savner faktisk grunnlag.
S. T.:
Tror Ni, att det råder enighet
i regeringen och stortinget om att
framdeles följa NATO-politiken efter samma linjer som hittills?
Per Borten:
Det kan ikke vrere noen tvil om
at Regjeringen og det overveldende
flertall i stortinget fortsatt ser
vårt medlemsskap i NATO som
grunnlaget for vår sikkerhetspolitikk. Hvorvidt NATO-samarbeidet
vii foregå etter de samme linjer i
fremtiden som hittil, er vanskelig
å svare på, for som kjent jiinsker
Frankrike en omlegning her. Dette
er i jiiyeblikket gjenstand for forhandlinger mellom paktens medlemmer.
John Lyng:
Ja, stort sett, – og da me srerlig understrekning av NATO’s mulighet til å bidra til en avspenning
i Europa.
[(jell Bondevik:
Innen Regjeringen er det enighet
om fortsatt å fjiilge de samme lin- :~30
jer som hittil. I stortinget har det
alltid vrert noen få representanter
som har stått i opposisjon til det
offisielle standpunkt. Det er mitt
intrykk at stortinget fortsatt stort
sett er samlet om NATO-politikken.
Sv. T.:
Vill regeringen gå in för ett
norskt medlemskap i EEC?
Per Borten:
Dette spprsmål er ikke aktuelt
i dag, og det er ingen som vet når
det måtte bli aktuelt igjen. Under
de rådande forhold fplger de norske myndigheter utviklingen i EEC
meget npye for å ha det best mulige grunnlag for å ta stilling til
spprsmålet om tUslutning og tilslutningsform i tilfelle storbritannia og andre EFTA-land slutter
seg til 6-maktssamarbeidet.
John Lyng:
Det beror på hvordan markedssituasjonen i Europa utvikler seg.
Rent personlig tror jeg at et medlemskap vii vrere den naturlige lpsning.
J{jell Bondevik:
Problemene med norsk medlemskap i EEC er i dag temmelig uklare. Fpr en får klarlagt viikårene
for norsk medlemskap, kan en
ikke låse seg fast i noe standpunkt
i dette spprsmålet.
Sv. T.:
Tror Ni, att det eventuellt kan
finnas ett nordiskt alternativ till
Europapolitiken?
Per Borten:
Europa-politikk er et omfattende begrep, men jeg går ut fra at
det her menes markedspolitikken i
Vest-Europa.
Det nordiske samarbeid, herunder det pkonomiske samarbeid, er
av den aller stprste betydning. Vi
må legge vekt på å utvikle dette
videre på alle de områder hvor det
er mulig og i de deltagende lands
felles interesse. Noe egentlig alternativ til Europapolitikken vii dette
imidlertid vanskelig kunne bli slik
som markedsperspektivene i Europa er i dag. På den annen side må
vi spke å unngå at de nordiske
lands stillingtagen i markedsspprsmålene fprer til upnskede markedsmessige konsekvenser for dem
inhyrdes.
John Lyng:
Her vii der aldri bli tale om et
enten – eller, men alltid om et
både- og.
J{jell Bondevik:
Neppe i dag
Sv. T.:
Vad betraktar Ni som regeringens viktigaste uppgifter under de
närmaste åren?
Per Borten:
Spprsmålet er altfor omfattendc
til at det kan besvares i et kort intervjusvar. Jeg må innskrenke meg
til å understreke at sterk vekst,
utbygging av arbeidsplasser, pkt
levestandard for alle og et tryggere og bedre samfunn å leve i er
målsettingen, og innenfor denne vii
Regjeringen få de viktigste oppgaver i de kommende år.
John Lyng:
Innemikspolitisk: å sette folkepensjonen ut i livet, å gjennomff/Sre en omlegging av vår skattepolitikk for å gi plass for mere dynamiske tendenser, og å bidra til en
effektiv utbygging av distrildenes
nreringsliv.
Kjell Bondevik:
På kristen-demokratisk grunn å
sarnie folket til helhjertet innsats
om en bred utbygging av landets
totale ressurser innen utdanningssektoren og innen nreringslivet i
videste forstand. Gjennom konstruktiv fredspolitikk, bl. a. ved
sterkere engasjement innen ulike
former for utviklingshjelp å legge
grunnlaget for et stf!Srre brorskap
mellom folk av ulike raser og nasjoner.
Sv. T.:
till Bent Röiseland i egenskap av
ledare för de fyra samarbetspartiernas stortingsgrupper: Hur har
samarbetet gått mellan regeringspartierna i stortinget?
Bent Röiseland:
Det er fire selvstendige partier
med hvert sitt program som har
gått i regjeringssamarbeid. Alle
var klar over at intet av de samarbeidende partier ville få gjennomffllrt sine saker fullt ut etter
eget godtykke, en måtte ta omsyn
til de andre. Men alle regnet også
med at en gjennom samarbeidet
ville få gode sjanser til å gjennom- 331
ff/Sre det vesentligsle i de respektive programmer. Dette har også
vist seg å vrere riktig.
Samarbeidet har gått utmerket.
Det har vrert holdt mange konferenser mellom regjeringen og
gruppeff/Srerne, og gruppeffllrerne
har drfllftet sakene med de respektive grupper. I de store ordskiftene er det sf/Srget for en viss samordning.
Jeg kan på det nåvrerende tidspunkt ikke se at det skulle vrere
noen skjrer i sjfllen som samarbeidet skulle strande på. Men jeg ser
ikke bort fra at en i tida framover
saktens kan komme opp i situasjoner som vii sette krav både til samarbeidsviljen og samarbeidsevnen.
Sv. T.:
Vilket råd skulle Ni vilja ge svenska meningsfränder beträffande
borgerlig samling?
Per Borten:
Slik spfllrsmålet er formet, kan
jeg vanskelig gi noe svar i det hele.
Saken er at den borgerlige regjering i Norge bygger på et samarbeid mellom fire selvstendige partier. Det er overhodet ikke tale om
borgerlig partisamling. Selv om det
er spfllrsmål om råd med hensyn
til et borgerlig samarbeid i Sverige
med tanke på regjeringsmakten,
vii jeg vanskelig kunne gi noe råd;
forholdene i de to land er forskjellige. Det eneste jeg kan si er
at det ville vrert vesentlig vanskeligere å etablere et regjeringssamarbeid mellom de fire samarbei- 332
dende partier her hjemme om man
ikke på forhånd hadde hatt et
ganske utstrakt samarbeid i stortinget i form av felles standpunkter i viktige saker.
John Lyng:
Å nå fram til et realistisk og
godt samarbeid mellom partier
som historisk og ideologisk har
hpyst forskjellig utgangspunkt, vii
fprst og fremst kreve tålmodighet
og atter tålmodighet.
Kjell Bondevik:
Forholdene synes å vrere såpass
ulike i de to land at det er vanskelig å gi noe råd.