Lars Peder Nordbakken: Jo, det skjedde faktisk noe etter at Sverige fjernet formuesskatten

I Norska valet är förmögenhetsskatten en viktig fråga och ibland hävdas att den svenska reformen inte haft någon effekt. Lars Peder Nordbakken svarar på detta genom att summera 10 viktiga effekter av den svenska reformen.

Finansredaktør Terje Erikstad skriver interessant i DN 19. august om det som skjedde da Sverige fjernet formuesskatten, med utgangspunkt i en (ennå ikke fagfellevurdert) fagartikkel og sin egen sammenstilling av vekst i BNP per innbygger i de nordiske landene mellom 1981 og 2024.

Makroøkonomiske illusjoner

Erikstad ender opp med å betone at veksten har vært tilnærmet lik i de nordiske landene gjennom en periode på 43 år, uansett formuesskatt eller ikke. Men her oppstår det et analytisk komposisjonsproblem, som Erikstad tilsynelatende ikke er bevisst på, og som leder til en makroøkonomisk illusjon: gjennom forsøk på utelukkende å analysere konsekvensene av ett konkret politisk tiltak, formuesskatt – ja eller nei, opp mot et samlet uttrykk for økonomisk vekst på makronivå.

Da står man i fare for å overse det faktum at netto makroøkonomisk vekst kan gjenspeile summen av en rekke forskjellige økonomiske prosesser, noen i vekst og andre i stagnasjon eller nedgang. Sverige er i så måte alt annet enn et unntak, tatt i betraktning landets langvarige ledighetsproblem og mangel på mobilitet i arbeidsmarkedet, dels på grunn av høye ansettelseskostnader og dels på grunn av en feilslått regulering av boligmarkedet.  

Et annet problem med Erikstads analyse er at den overser at ulike relevante politiske tiltak kan overlappe i tid, med samvirkende effekt på utfallet, i positiv eller negativ retning. Heller ikke her er Sverige et unntak.

Når man går grundigere til verks, med internasjonalt anerkjent teori i bunnen, får vi et mer komplett bilde av hva som egentlig skjedde i Sverige etter fjerningen av formuesskatten.

10 fakta om Sverige og Norge

Her er 10 relevante fakta om Sveriges (og Norges) utvikling innen innovasjonsdrevet entreprenørskap og vekst – til ettertanke:   

  1. Andelen gründere i tidlig fase, i prosent av befolkningen mellom 18 og 64 år, vokste fra 4 % til 9 % i Sverige, fra 2005 til 2023 (Kilde: Global Entrepreneurship Monitor). I Norge sank andelen fra 9 % til 6 % i samme tidsrom.
  2. Andelen uformelle investorer/forretningsengler med eierandeler i foretak under tre år, i prosent av befolkningen mellom 18 og 64 år, økte fra 2 % i 2005 til 11 % i 2023. I Norge var andelen 6 % begge årene (Kilde: Global Entrepreneurship Monitor).
  3. Tilgang til privat risikokapital i prosent av BNP, gjennomsnitt for årene 2019-2023: Fire ganger så høyt i Sverige, sammenlignet med Norge (Kilde: OECD).
  4. Offentlige fond-i-fond investeringer i 2023 i kroner: 8 ganger høyere beløp i Sverige enn i Norge (Kilde: NVCA). Dette gjenspeiler et tydelig skifte i det offentlige virkemiddelapparatet i Sverige vs. Norge, i retning av mer markedskonforme virkemidler.
  5. Andelen høyvekstforetak, i prosent av alle foretak, steg i Sverige fra 14 % i 2013 til 20 % i 2022. I Norge falt andelen fra 12 % til 10 % i samme tidsrom (Kilde: SSB).
  6. Verdien av topp 1000 vekstforetak i november 2022 (mrd. Euro): Sverige: 200, Norge: 30 (Kilde: Nordic Scaleup Landscape 2022/NHO)
  7. Salg av nye produkter i prosent av total omsetning i næringslivet i 2023: Sverige: 13 %. Norge: 6 %
  8. Antall patentsøknader per mrd BNP i felles valuta i 2023: Sverige: 9. Norge: 3 (Kilde: European Innovation Scoreboard).
  9. Internasjonal rangering på Economic Complexity Index, et mål på et differensiert næringsliv og konkurransekraft innen teknologisk avanserte områder, 2000 til 2021: Sverige: Rang 5 i 2000, rang 10 i 2021. Norge: Rang 31 i 2000, rang 44 i 2021 (Kilde: Growth Lab, Harvard University).
  10. Gjennomsnitlig årlig vekst i totalfaktorproduktivitet – en indikator på innovasjonsdrevet produktivitetsvekst: 2011-2016: Norge: 0,18 %, Sverige: 0,35 %. 2017-2022: Norge: minus 0,05 %, Sverige: 0,55 % (Kilde: OECD).

Ingen grunn til likegyldighet

På dette grunnlaget skal det godt gjøres å stille seg likegyldig til formuesskattens konsekvenser for dynamisk vekst og omstilling. Det er hevet over tvil at fjerningen av formuesskatten i Sverige i 2007 har vært det enkelttiltaket, men ikke det eneste, som har påvirket incentivstrukturen til aktørene i det viktige økosystemet rundt innovative gründere sterkest i positiv retning. I tillegg bør nevnes stabil gunstig beskatning av opsjoner i arbeidsforhold, ingen exit-skatt og relativt lav skatt på aksjegevinster for personer.

Dette er anerkjent kunnskap i alle de ledende forskningsmiljøene rundt næringslivets rammebetingelser i Sverige, med forbindelser til akademia i inn- og utland. I Norge finnes det ingen tilsvarende forskningsmiljøer.

Det er på høy tid at også Norge tar lærdom av de svenske erfaringene med reformer for å styrke det innovative entreprenørskapet og dermed landets langsiktige vekstkraft.

Lars Peder Nordbakken er økonom i Civita