JOHN G. BERNANDER: Tid for forandring! "Et positivt og helhetlig opprer mot det kollektive, ansvarspulveriserande samfunn", är John Bernanders kommentar till programförslaget. Det kan tjäna som en väckarklocka för dem som bekänner sig till tron på den kollektiva tryggheten. Vice ordföranden i H0yre, John Bernander, har varit ordförande i partiets programkommitte. U nder dette motto gikk Bill Clinton til valg i USA - og vant. Det beste for Sverige er Moderaternas arbeidstittel på deres prograrnforslag. Jeg betviler ikke oppriktigheten i valgspråket, men om de beskrevne mål skal nås, må forandringens vinder også feie inn over Folkhemmet estenfor oss. Forslaget demonstrerer etter min mening klart hvorfor forandring også vii vrere til det bestefor Sverige. Visjonen for Sverige mot 2000-tallet er intet mindre enn virkeliggjerelsen av det liberale samfunn, men tuftet på den konservative erfaringskjede meJlom generasjonene - den samlede kunnskap om betydningen av tradisjon, farnilie, tilherighet og ansvar. For meg fremstår programforslaget som et positivt og helhettig oppmr mot det kollektive, ansvarspulveriserende samfunn, som i vår tid avtegner seg som resultatet av ti år med sosialdemokratiets maktutevelse. I programforslagets egne ord beskrives dette som "foreställningen at välferd, trygghet og lycka bäst säkras genom den politisk maktens försorg". Ja, trygghet er viktig for velgeme nå. Derfor er det politisk dristig å fremrne et programforslag som representerer krav om omstilling, markedsorientering, egenansvar og uavhengighet. Dristig, hvis velgerne fortsatt brerer på forventningene om at politikken kan lese deres hverdagsproblemer. Dristig, fordi mange arbeidsledige er satt i et avhengighetsforhold til staten for sitt livsopphold og til en monapolisert arbeidsformidling. Dristig, fordi folkepensjonistene er i ferd med å miste tiltroen til de offentlige systerner som skulle sikre deres alderdom. Dristig, fordi usikkerheten overfor fremtiden. Ja, fremtids- 94 frykt er i ferd med å knuse mange unge menneskers tiltakslyst og innsatsvilje. Dristig- men viktig-, fordi tryggheten aldri kan bli en kollektiv f0lelse. Trygghet er noe den enkelte, familien og den lille verden bare kan oppleve når vi har kontroll over vår egen hverdag. Trygghet oppnår vi bare når vi som frie og uavhengige individer kan m0te morgendagen med tro på egne muligheter og fremtiden. Slik sett tjener programforslaget som en vek.ker for dem som enda bekjenner seg til troen på den kollektive trygghet. Gjennom programmet skapes bilder av en virketighet hvor: - Arbeidsmarkeder stivner utfra sterke statlige reguleringer, organisasjonsmakt og omstillingsvegring, - Andsmakt som forstummes i avhengighet av den allestedsnrervrerende stat, og iallfall finansielle stavnsbånd mellom åndsmakt og statsbudsjett - Familieliv som innrettes etter samfunnets stringente regler for institusjonsbaserte omsorgstilbud, og finansieringsl0sninger som tvinger oss til å stille opp i k0en for tildeling av de offentlige goder. Dette knippe av bilder fra programmets virkelighetsbeskrivelse skal m0tes med et krav om en annen politikk. Arbeidsmarkedene skal dereguleres, slik at vridningseffekten og utestengningsmekanismene reduseres. Andsmakten skal styrkes gjennom frihet og uavhengighet for kirke og akademi, og foreldre skal selv få besternme anvendelsen av offentlige st0ttemidler til bameomsorg. Ja, slik fremstår det politiske alternativ til det politiske uf0re vi i Skandinavia har f0rt oss selv inn i gjennom en0yet opptatthet av likhetsideene. Likhetskrav på tross av naturens orden og menneskets mangfold. På disse områder fremstår programforslaget med ideologisk kraft og overbevisningens troverdighet Det verkt0y som anvises for å nå de oppsatte mål fremstår ikke som like skarpt. Rett nok - det er ingen mangel på detaljerte krav om skatte- og avgiftslettelser. Jeg er enig i at detteer et n0dvendig verkt0y for å fremme utviklingen av det ansvarlige og uavhengige mennesket. Det forstod allerede USAs f0rste sentralbanksjef, Alexander Hamilton, da han uttrykte, "tar du utkommet fra mennesket, tar du friheten fra ham med det samme". Troverdigheten i forhold til programforslaget svekkes irnidlertid i m0te med en 0konornisk virkelighet, hvor underskuddene synes åsvekke ik.ke bare dagens politiske handlefrihet, men også de komroende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Dramatiske skattelettelser i kommende valgperiode vii neppe dempe underskuddsutviklingen, uten gjennom så brå og sterke kutt i utgiftene at selve stabiliteten i samfunnet settes i fare. I forhold til en konservativ grunnholdning til stabilitet og forutberegnelighet stilles behovet for forandringer på pmve. Målet er klart, men ideelt sett burde kanskje en mer gradualistisk tilpasning vrere å foretrekke. Slik kan selvsagt den 0konorniske virketighet ha blitt, at dette alternativ fremstår som umulig. I så fall burde de n0dvendige kutt de offentlige utgifter ha vrert klarere angitt i forhold til de ororåder hvor kuttene må komme, også det ville gitt en viss grad av forutberegnetighet for de mange som er avhengige av dagens mangfoldige overf0ringsordninger. Forandringens vinder preger programforslaget også i anvisningen av Sveriges plass i det internasjonale samfunn. Ja, så enkelt kan det sies som i programforslagets formulering: "Sverige tilhör den vesterlandske kulturkrets och den tradition och historia som ligger til grund för dagens fria Europa." Der hvor vi herer hjemme, må vi ta ansvar, gjere oss gjeldende, seke innflytelse og delta i forvalt- 95 ningen og foredlingen av den tradisjon og historie som er vår felles arv. Den historiske forpliktelse vii broderfolkene i Norden nå i fellesskap stilles overfor. Moderatema gjer det i sitt programforslag utvetydig klart: De er rede til å ta det ansvar denne arv pålegger oss. Måtte broderfolket og velgeme her hjemme gi oss anledning til det.