ARNE OLAV BRUNDTLAND: Den nye enighet om norsk sikkerhetspolitikk /Norge rådde under perioden 1948-79 enförhållandevis bred uppslutning bakom regeringens säkerhetspolitik. 1948 ställdes kommunisterna utanför den säkerhetspolitiska omvärderingsprocessen vilken förde landetfrån neutralitet och in i NATO somfullvärdig medlem men med förbehållet att inga baser eller kärnvapenlager fick finnas på norsk mark i fredstid. l början av 1983 antog Arbeiderpartiet emellertid ett · nedrustningsprogram medan H(Jyre fortfarande höll fast vid att den säkraste vägen till nedrustning var NATO:s sk dubbelbeslut från 1979. Efter livliga säkerhetspolitiska diskussioner nådde man i maj 1984 en praktiskt taget total tnighet i fråga om den norska säkerhetspolitiken. Den bygger på Arbeiderpartiets premisser men understryker att medlemskapet i NATO utgör grundenför Norges vidare arbete i fråga om nedrustning och säkerhet. Arne Olav Brundtland är forskare i säkerhetspolitik och nedrustning vid det norska utrikespolitiska institutet. Han är redaktör för tidskriften lnternasjonal Politikk och medlem av regeringens nedrustningskommitte. Han representerar H(Jyre. I mai 1984 levertedet norske stortingets utenrikskomite sin innstilling om nedrustningspolitikken. Dersom noen året f!iir hadde forutspädd at innstillingen skulle bli praktisk talt enstemmig, ville vedkommende ha blitt avkrevet en ternmetig god begrunnelse for sin spådom. Den politiske dragkamp om sikkerhetspolitikken og srerlig om Norges rolle i oppf!iilgingen av NATOs dobbeltvedtak fra 1979 om modernisering av mellomdistansekjernevåpen og rustningskontroll dominerte det politiske ordskiftet. . Stortinget var delt på midten. Regjeringens politikk om st!iStte til forberedelser for utplassering av nye mellomdistansevåpen (Pershing Il og kryssermissilet Tomahawk) overlevet i Stortinget med bare en sternmes overvekt. Det var tydelig at flertallet holdt utelukkende fordi et nederlag ville ha f(iirt til regjeringskrise. Konsensus siden 1948 Konfrontasjonen om et viktig ledd av sikkerhetspolitikken innebar en ny og · uvant situasjon i norsk politikk. Det man hadde vrert vant til, var en forholdsvis bred oppslutning om regjeringens sikkerhetspolitikk siden 1948. Det som da skjedde var at stortinget samJet seg ved å sette kommunistene utenfor i den sikkerhetspolitiske omvurderingsprosess som ledet Norge vekk fra n!iSytraliteten og inn i NATO. Ved stortingsvalget i 1949 ble kommunistpartiet for alle praktiske formål rasert ut av norsk politikk på nasjonalt plan og redusert til en temmelig ubetydelig sekt. Den partikonstellasjon man levet med i 1950-årene var et arbeiderparti i solid 474 flertallsposisjon og fire ikkesosialistiske partier i opposisjon. Den viktige diskusjonen om sikkerhetspolitikken fant sted innenfor arbeiderpartiet og det resultat man korn frern til, fikk alltid stjbtte fra den ikke-sosialistiske opposisjon. Den politiske hovedlinje kan kort karakteriseres som et fuliverdig politisk medlemsskap i NATO på basis av et relativt brukbart norsk nasjonalt konvensjonelt forsvar kornbinert med den form for alliert rnilitrerpolitisk tilbakeholdenhet som ligger i basc- og atornpolitikken: Ingen baser eller atornlagre på norsk jord dersom vi ikke er utsatt for angrep eller trussel om angrep. Rent partipolitisk lå det kanskje an til at de borgerlige opposisjonspartier både kunne jZinske en noe stjZirre nasjonal forsvarsinnsats og at de i sine hjerter mente at basepolitikken gav en for svar rnilitrer dekning. Men man fulgte arbeiderpartiets politikk bl a med den tidvis irnplisitte og tidvis eksplisitte begrunnelse at man av hensyn til behovet for å holde bred nasjonal enighet om sikkerhetspolitikken ikke jZinsket å utfordre arbeiderpartiets såkalte venstrefljZiy. I 1960- og 1970-årene hadde arbeiderpartiet ikke rent flertalL Ved valgene i 1961 sjZirget sosialistisk folkeparti for at arbeiderpartiet tapte flertallet. Dog var det til 1965 "sosialistisk" flertall i stortinget. l denne perioden fortsatte den brede nasjonale konsensus om sikkerhetspolitikken. Arbeiderpartiet og de borgerlige hadde et overveldende flertall (tilsarnrnen 148 mot SFs 2). I perioden fra 1965 til 1971 hadde Norge en bred borgerlig fireparti regjering. Den brede nasjonale konsensus om sikkerhetspolitikken fortsatte også i denne perioden med statsråder fra hl!!yre både på utem·iksrninisterposten og på forsvarsrninisterposten. Vedtagelse av langtidsplanen for Forsvaret og "fornyelsen" av norsk N ATO-rnedlemsskap i 1968 kan betraktes som en milep<tl i konsensuspolitikken i sikkerhetspolitikken. Svekket stabilitet I 1970-årene mistel Norge noe av den politiske stabilitet kanskje f~rst og fremst på grunn av uenigheten om forholdet til EEC. Det var den direkte foranledning til at to regjeringer måtte gå av og til at arbeiderpartiet ikke kunne overkomme sin situasjon som rnindretallsparti. Noe paradoksalt kan det sies at arbeiderpartiet tapte valget i 1973 men vant regjeringsrnakten som mindretallsparti fordi det igjen var skapt "sosialistisk" flertall. For sikkerhetspolitikken betjZI dette ikke noen bemerkelsesverdig ny situasjon. Om så var, kunne arbeidc:rpartiet stole på solid stv>tte fra den borgerlige opposisjon i sikkerhetspolitikken. Dog opplevet vi i 1977 at Stortingc:t delte seg orntrent på rnidten i synet pa den såkalte grå-sone-avtale med Sovjet om fisket i Barentshavet, "Sosialistene" stemte for, den borgerlige opposisjon mot. Den viktige ulfordring til den sikkerhetspolitiske konsensus korn når det gjaldt atomstrategi og atornnedrustning. "PrjZivesaken" ble holdningen til det så- kalte "njZiytronvåpen" . I 1978 avviste flertallet av de norske stortingspartier at njZiytronvåpenet skulle innfjZires i de amerikanske rnilitrere oppsetninger i Vest-Europa. President Carter besternie seg til ikke å sette våpenet i produksjon. Dobbeltvedtaket Den virkelige ulfordring kom i forbindelse med NATOs dobbeltvedtak året efter. Sett i eftertid kan man ikke stoppe en undring om at det i det hele tatt gikk å få arbeiderpartiet med på dobbeltvedtaket. Nå må det raskt legges til at dobbeltvedtaket fant sted under regjeringen Nordli (a) og norsk medvirkning skyldes fftirst og fremst det faktum at man besluttet seg i NATO at moderniseringen av de kjernefysiske mellomdistansevåpen skulle · fremstå som et NATO-vedtak. For regjeringen Nordli ble det maktpåliggende å understreke at det ikke bare var tale om et moderniseringsvedtak, men også et rustningskontroll-vedtak. Sovjet skulle inviteres til rustningskontrollforhandlinger som kunne gjftire moderniseringen un~dvendig . I arbeiderpartiets stortingsgruppe gjorde man den noe oppsiktsvekkende beslutning at regjeringen fikk fullmakt til å gå med på dobbeltvedtaket samtidig som man besluttet å sende statsminisieren til Washington DC og partiformannen til Moskva for å understreke viljen til rustningskontroll. Samtidig reiste partiets nestformann og forsvarsministeren til det vest-tyske sosialdemokratiske partis kongress i Vest-Berlin også for å understreke rustningskontrollaspeklet og for å forsikre seg om at man var på linje med det vest-tyske sosialdemokrati. I utenriksdebatten i Stortinget forutfor dobbeltvedtaket understreket srerlig arbeiderpartiets talsmenn nflidvendigheten av rustningskontroll. Og det er all grunn til å regne med at de mente det alvorlig og ikke som noe skalkeskjul for et utplasseringsvedtak. 475 Det hflirer også med til historien at arbeiderpartiets landsstyremflite i november 1979 reagerte så sterkt mot dobbeltvedtaket at man på tross av at både statsminisieren og partiformannen varmt talte for det, ikke ville ta risikoen på noen avstemning. Om man låner et uttrykk fra friidrettsgrenen hfliydesprang, kan man si at partiet kom over listen men at det var faretruende nrer ved å rive. Av de borgerlige opposisjonspartier hadde hfliyre det lettest. Sterkt forkortet kan man si at hfliyre i så stor grad la vekt på nflidvendigheten av militrer balanse på alle plan, mellomdistanseplanet ikke minst, at man i verste fall kunne tenke seg amerikanske INF-våpen. De flivrige to borgerlige partier, de så- kalte "mellompartier" sentrepartiet og kristetig folkeparti fftirte en meget moderat argumentasjon for dobbeltvedtaket. F eks sa sentrelederen det slik: Senterpartiet menerat Norge ikke skal stemme mot. Forsiktigheten i mellompartiene avspeilet intern splittelse. Det er senere blitt kjent at 1/3 av kri tetig folkepartis stortingsgruppe ikke flinsket at Norge skulle bli med på dobbeltvedtaket. Med de forbehold og den tvil som gjorde seg gje1dende hflisten 1979 er det lett å se at oppfftilgingen av dobbeltvedtaket ikke skulle bli spesielt lett. Det var ikke på noe tidspunkt på tale at Norge selv skulle ta i mot atomraketter, Norsk atompolitikk skulle ligge fast. Det det dreiet seg om var Norges fortsatte medvirkning ti1 oppfftilging av dobbeltvedtaket. Konkret kom dette bl a til å gi seg uttrykk i medvirkning til fellesfinansiering av aniegg for slike raketter som ledd i NATOs såkalte infrastrukturprogram. 47o Oppf0Iging Historien om norsk oppf11>lging av dobbeltvedtakct er på mangemäter historien om en mindretallsregjering (av h11>yre) som så seg forpliklet til å viderefjl)re de vedtak Norge hadde va:rt med på i NATO, og et arbeiderparti som i det man understreket rustningskontroll-aspektet ikke ville va:re "spydspiss" for utplassering i Vest-Europa. Denne strid kulminerte i november 1982 under stortingets behandling av NATOs infrastrukturprogram. Regicringen fulgt av tlertallet i senterpartiet og kristelig folkeparti ville gjennemfjl)re bevilgningene. Arbeiderpartiet jl)nsket utsettelse bl a med begrunnelse av at Norge ikke skulle ligge foran når det gjaldt jl)remerkede bevilgninger i nasjonalforsamlinger for de anlegg det var snakk om. I 1983 fikk striden om dobbeltvedtaket i norsk politikk en ny form . Arbeiderpartiet nedsatte et såkalt rakett-ulvalg som kom med anbefalinger i januar 1983 om et bredt nedrustningsprogram. Dette ble opph~yet til å bli partiets politikk. Forså- vidt som det gjaldt dobbeltvedtaket anbefalte det stopp i fysiske forberedelser, fortsatte forhandlinger i Geneve om njl)dvendig, men uten begynnende utplassering av amerikanske INF-våpen. Striden i 1983 gav seg utslag i en rekke meget polarisene debatter. Formell, og for de tleste i realiteten, dreiet debatten seg om dobbeltvedtaket og om holdninger til atomnedrustning. H~yre mente den sikreste vei til nedrustning var å holde fast på utplasseringslinjen inntil forhandlingene i Geneve kunne gi rom for noe annet. Arbeiderpartiet mente man burde vise st~rre tleksibilitet og imjl)tekommenhet ovetior de signaler som kom fra Moskva. Det var bl a mao en strid om hva man mente ville virke mest nedrustningsfremmende på det sovjetiske lederskap. Men for mange ble striden også en slags strid om grunnlaget for norsk sikkerhetspolitikk. Statsministeren fremholdt at det var en norsk hovcdlinje i sikkerhetspolitikken lojalt å f~lge opp vedtak i NATO Norgeselv hadde va:rt med på. Arbeiderpartiet avviste bestemt at uenighet om et enkelt spjl)rsmål under diskusjon innen NATO p~1 noen måte kunne taes som uttrykk for at arbeiderpartiet "ikke lenger var å stole på i sikkerhetspolitikken·'. Arbeiderpartiet protesterte med indignasjon mot antydninger om at man ikke lenger sto pfl norsk NATO-medlemsskap. Den norske diskusjon om dobbeltvedtaket tikk en forel~pig avslutning i november 1983 samtidig med at den vesttyske forhundsdagen vedtok begynnende utplassering i Vest-Tyskland. Regjeringen. som nå var utvidet til en borgerlig trepartiregjering av h~yre. senterpartiet og kristelig folkeparti oppretholdt sitt flertal!. Partipolitisk var det interessant at regjeringen i dette spprsmäl også var avhengig av stptte fra fremskrittspartiets tire representanter (helt til h~yre). Andre spf}rsmål I ly av striden om dobbeltvedtaket ble det i norsk politikk fjl)rt en sikkerhetspolitisk debatt om en rekke andre spjl)rsmål knyttet til atomvåpnene og rustningskontroll. Kort kan man si at arbeiderpartiet gradvis f~rte frem en serie nye synspunkter. Det gjaldt f eks behovet for en revisjon av NATOs såkalte "f~rste�- bruksdoktrine", til avl~sning av den strategi som bygger pr, at N ATO ikke på forhånd vii fraskrive seg retten til om nodvendig å bruke atomvåpen f0rst i en krig som man eliers ville strl i fare for r, tape på grunnaven antatt konvensjonell underlegenhet . Det gjaldt også sp0rsmål om fastfrysing av atomvåpen som ledd i en nedrustningsstrategi, dvs som et f0rste skritt. Det gjaldt videre sp~rsmål srt som en kjernefysisk-fri korridor i Sentrai-Europa forsåvidt angår visse slagmarksvå- pen. Og det gjaldt forsåvidt en filosofisk tilnrerming till sikkerhetspolitikken av den type som tidligere var blitt fremf0rt av Palme-kommisjonen. Konfrontasjonspolitikken og avskrekking som grunnlag for kapprustning burde avl0ses av det man stikkordmessig kaller sikkerhet i fellesskap. Det var ikke noen tilfeldighet at inspirasjon fra Palmekommisjonen Iot seg efterspore eftersom arbeiderpartiets leder Gro Harlem Brundtland hadde vrert medlem av Palmekommisjonen biide för og efter at hun var norsk statsminister i 1981. Mellompartiene Diskusjonen om atomvåpnene og nedrustningspolitikken som blc f0rt i ly av striden om dobbeltvedtaket viste at arbeiderpartiet introduserte nye tanker og tilnrerminger til problemene. I utgangspunktet blc man m0dt av skepsis fra regjeringspartiet h0yre og også fra lederene 477 i mellompartiene. Men gradvis ble det slik at arbeiderpartiets tanker fant grobunn i mellompartiene. F eks ble forslaget om en revisjon av N ATOs f0rstebruksdoktrine avvist av kristelig folkeparti da arbeiderpartiet kom med det i mai 19H2. men fikk Kristelig folkepartis st~tte om enn i en noe annen form i utenriksdebatten i stortinget i desember 1982. Tanken om frys viser et lignende bilde. Et viktig anliggende for h0yre har vrert å forsikre seg mot ensidige norske endringer i politikk og ensidige norske utspill sett i forhold til NATO-samarbeidet. Uenighet om politisk stil har va!rt knytte! sammen med ulik tilnrerming til politisk innhold. Forsåvidt som man har sett forslag fra arbeiderpartiet enten som usolidarisk i forhold til NATO-forpliktelsene. eller som uttrykk for en politikk som kunne f0re Norge ut av NATO dersom den ensidig skulle bli lagt til grunn for Norge. har man 0nskct å bremse opp. Men gradvis har man også i h0yre vist st0rre forståclse for dc synsmåter arbeiderpartiet har f0rt frem . Rent "maktpolitisk" har h0yre måttet ta hensyn til stcmningsskifter i meIIompartiene, som begge har hatt sine egne partiutredninger om nedrustningspolitikken. Arbeiderpartiet har på sin side gjort meget for å appellere nettopp til mellompartiene for å tvinge frem et skifte også i h0yres standpunkter. Konsensus best For alle de store partiene har strid om sikkerhetspolitikken vrere oppfattet som belastende. En nasjonal konsensuspolitikk har fremstått som bedre dersom inn- 478 holdet i denne konsensus kunne bli akseptabel. Og viktig har det også vrert at en fortsatt strid om de atompolitiske spjiirsmål som Norge i realiteten ikke har så stor inntlytelse på, kanskje kunne komme til å true konsensus om de deler av sikkerhetspolitikken som har mere direkte betydning for Norge og som man i alle fall har stjiirre direkte politisk inflytelse over. For tross striden om dobbeltvedtaket, oppretholdt man enighet om NATO-medlemsskapet og den målen man stort sett praktiserer det på bl a med periodiske fellesjiivelser på norsk territorium og forhåndslagring av alliert militrert materiell på norsk jord. Enigheten om forsvarspolitikken har vrert stjiirre enn striden. Regjeringen har gått for en realvekst i forsvarsutgiftene på 3,5 prosent, mens arbeiderpartiet har sagt seg tilfreds med 3 prosents realvekst. Sett i forhold til andre land, kan man kanskje kalle dette et "luksusproblem". Innstilling 225 En forutsetning for å kunne konstatere bredest mulig enighet om sikkerhetspolitikken var således at man kunne formå å legge et riktig perspektiv på debatten. Den direkte foranledning til innstillingen fra stortingets utenrikskomite (innstilling nr 225) i mai 1984 var regjeringens såkalte "nedrustningsmelding'' som var fremmet i vårsesjonen 1982 (St meld nr 101/1981-82). Denne var fremmet av den rene hjiiyre-regjering, altså fjiir regjeringsutvidelsen i juni 1983. Men av forskjellige grunner, som vi ikke skal komme inn på her. tok det såpass lang tid fjiir meJdingen ble gjort til gjenstand for realitetsbehandling i stortinget. Innstillingen fra utenrikskomiteen ble ensternmig når en ser bort fra fortsatt uenighet om oppfjiilging av NATOs dobbeltvedtak. Kort og konkret kan man si at innstillingen forjiivrig langt på vei bygger på de synspunkter som var blitt fremfjiirt av arbeiderpartiet i ly av debatten om dobbeltvedtaket. Slikt sett ble innstillingen bygget på arbeiderpartiets premisser. Men nårdetteer sagt, må det leggestilat det klart fremgår at Norges videre arbeide når det gjelder nedrustning og sikkerhet skal skje på grunnlag av NATOmedlemsskapet. Slikt sett kan vi konstatere at hjiiyre som motytelse til å gå med på arbeiderpartiets premisser, fikk en klar tilkjennegivelse av og bekreftelse på at Norge fortsatt står på NATO-medlemsskapets grunn. Hjiiyre-talsmenn har understreket dette som spesielt viktig for hjiiyre. Den tvi! som måtte ha vrert til stede om NATO-politikken er således ryddet av veien. Fra hjiiyres side kaller man gjerne innstillingen et kompromiss. Arbeiderpartiet vii på sin side ikke akseptere at partiet har vrert på glid i NATO-politikken. Det har således ikke kostet noe å akseptere at norsk sikkerhet fortsatt skal bygge på NATO-medlemsskapet. Arbeiderpartiets talsmenn kaller derfor innstillingen ikke for noe kompromiss. men kort og godt for uttrykk for enighet. Eller sagt med andre ord for en bred oppslutning om arbeiderpartiets sikkerhetspolitikk. Det hjiirer med til bildet at småpartiene ytterst på hhv venstre og hjiiyre s-ide. sosialistisk venstreparti og fremskrittspartiet ikke fant å kunne slutte seg til den nye enigheten. Fast i NATO - med revisjonslyst Norge skal altså nå fremstå som en trofast NATO-partner som skal kunne arbeide for endringer i vestlig politikk på en rekke områder. Her står man overfor probierner fordi de viktigste N ATOlands regjeringer ikke synes å ha noen tilb~yelighet til å ta sin atom- og nedrustningspolitikken opp til revisjon . Det stilles derfor krav til politisk kl0kt og fantasi dersom den norske regjering skal ha noen reell sjanse til å påvirke den vestlige politikk. Den norske politikken er på den annan side utformet også i lys av de forandringer i sikkerhetspolitisk tenkemåte som har presset sig frem i Danmark og kanskje også i Hellas. Det er også viktig åmerke seg at opposisjonspartiene i Belgia og Nedrland slår an de samme toner. Den sosialdemokratiske såkalte SCANDILUX-modell er en viktig realitet. Men viktigere er formodentlig at både det vest-tyske sosialdemokrati og det britiske labour tenker sikkerhetspolitisk omtrent på samme måte. Og srerlig dersom man forestiller seg at disse partier kommer til makten. kan stemningen i NATO-rådet bli en annen. Viktig er det også at det demokratiske parti i USA langt på vei f01ger tanker om felles sikerheL fastfrysing og uttynningssoner for kjernefysiske våpen i Sentrai-Europa. Men fortsatt er det slik at det er de konservative regjeringer som har makten. Atomfri sone Et spesielt sp0rsmål skal ber0res til slutt. nemlig sp0rsmålet om en atomfri sone i nordisk område. Her er situasjonen kort fortalt at ingen 479 av de store partiene går inn for en ensidig nordisk atomvåpenfri sone. Det er det bare sosialistisk venstreparti som gj~r. Den nye enigheten omfatter en forpliktelse t.il å s0ke å realisere tanken om en atomvåpenfri sone i Norden. men den må komme som ledd i et bredere nedrustningsarrangement mellom 0st og vest i Europa. N0yaktig hvordan dette kan la seg realisere i praksis er det ikke så godt å si i dagens situasjon. Den må formodentlig knyttes til frys. sentral-europeisk uttynning og ny NATO-strategi. Det er grunn til å tro at saken har fått en ny giv i og med utenrikskomiteens innstilling og stortingets godkjennelse av samme. Sone-saken har kanskje fått hvile noe i ly av debatten om dobbeltvedtaket, og forsåvidt som den taes opp i umiddelbar fremtid. blir det på en grunnlag som de fleste vii kunne karakterisere som mere realistisk sikkerhetspolitisk sett. Debatten fortsetter Enigheten om sikkerhetspolitikken vii neppe vare srerlig lenge dersom det ikke vises et tilfredsstillende initiativ fra regjeringens side. Debatten om sikkerhetspolitikken stanses ikke så lett. De.batten er på samme måten som sikkerhetspolitikken ikke noe man kan gj0re seg ferdig med en gang for alle. Det er en kontinuerlig prosess. Dersom man skal s~ke å karakterisere utviklingen i den sikkerhetspolitiske debatt i Norge de siste år, kan man kanskje si at man har fått et tydelig skritt til venstre . Det har vrert et skritt som har vrert ansett som n~dvendig for å gi nytt liv til tradisjonell norsk sikkerhetspoli- 480 tikk. Ved medvirkningen til å fatte dobbeltvedtaket påtok Norge seg det vi kan kalle en noe hjijyere atomprofil enn hva man var vant til. Denne profilen sjijkes brakt ned igjen til et normal-leie ved den enighet som er demonstrert. Dobbeltvedtaket har hatt sin pris. En del av prisen er at man nå serijijst skal vurdere endringer i atompolitikken, tilnrermingen til nedrustning og herunder sette atomfri sone på dagsordenen. Julklappstips Vi har lagt in ett inbetalningskort för gåvoprenumeration i detta häfte. Ge en prenumeration på Svensk Tidskrift som julklapp! (Med detta häfte följer också ett inbetalningskort för vanlig prenumeration 1985.)