NYE RETNINGSLINJER FOR NORGES FORSVAR NÅR MAN for svenske lesere skal skrive noen ord om de nye hovedretningslinjer for det norske forsvar, som ble fremlagt for stortinget av Forsvarsdepartementet i juni d. å., men ennu ikke behandlet, kan det v::ere n::erliggende å ta sitt utgangspunkt i de begivenheter som fant sted i 1949. Efter forutgående forhandlinger om et nordisk forsvarsforbund, som ikke f~rte frem, valgte Norge og Danmark å gå inn i Atlanterhavspakten, mens Sverige bibeholdt sin stilling som n~ytral stat. Det er ingen hemmelighet at det var Norges holdning som medf~rte at tanken om nordisk forsvarsforbund ble skrinlagt. Et meget avgj~rende moment for Norges stilling den gang, var det forhold at vi, ved å gå med i Atlanterhavspakten, kunne regne med materiell hjelp ved oppbyggingen av vårt forsvar. Noe tilsvarende ville vi ikke kunne få i et nordisk forsvarsforbund. I tiden fra 1951 til 1962 har Norge fått våpenutstyr m. v. for i alt 6 milliarder norske kroner. Denne hjelp har muliggjort en langt st~rre innsats på forsvarets område i Norge enn tilfellet ville Av stortingsmann SVENN STRA Y ha v::ert dersom man helt skulle v::ere henvist til nasjonal finansiering. Men det å få hje,lp har også sine problemer. S::erlig er det tilfelle når hjelpen skal opph~re. Og det er nettopp hva som nu er i ferd med å skje for Norges vedkomroende når det gjelder våpenhjelpen. Efter det som forel~big er bestemt i U.S.A. vil hjelpen til Norge avta sterkt de n::ermeste år, for helt å opph~re i slutten av 1960-årene. Våpenhjelpens opph~r fordrer en viss omlegging innen det norske forsvar dersom det skal bli mulig å holde forsvarsutgiftene på et nivå som man kan vente å få alminnelig politisk akseptert. Dette sies ikke direkte i den fremlagte stortingsmelding. De omlegninger som foreslåes, begrunnes i f~rste rekke med henvisning til en endret milit::erpolitisk og milit::erteknisk situasjon siden 1957 da de forrige retningslinjer ble fastlagt. Man kan altså si at Forsvarsdepartementet har valgt den ikke helt uvanlige fremgangsmåte å gj~re en dyd av en n~dvendighet. Meldingen anf~rer at i 1957 regnet man et angrep på Norge som ledd i orofattende angrep på NATO- ' - ', ~ 258 landene som det mest sannsynlige krigsalternativ. Efter den utvikling av de kjernefysiske stridsmidler som siden den gang har funnet sted, anser man idag faren for et lokalt fremst~t for å vrere et vesentlig st~rre krigsrisikomoment for vårt land. Det er derfor om å gj~re at vårt forsvar er slik innrettet at ikke noen del av landet kan besettes uten at det etableres en faktisk kampsituasjon. Videre må egne styflker kunne holde stand til hjelp fra våre allierte kan nå frem og bli effektiv. Ut fra dette syn stiller departementet opp f~lgende som de viktigste oppgaver for vårt forsvar: l. Å gjennomf~re en effektiv overvågnings- og varslin~stjenes.te. 2. Å kunne yde sterkest mulig motstand mot invasjon. 3. Å legge forholdene be•st mulig til rette for alliert hjelp. I det store og det hele vme vel ingen wrere uenig i at dette må vrere målsettingen for et lite lands forsvar, når eneste mulige angriper er en stormakt. Derimot kan det nok vrere forskjellige nyanser når det gjelder synet på sannsynligheten av et begrenset lokalt angrep mot vårt land. Undertegnede er av den oppfatning at et sliM angrep er meget lite sannsynlig så lenge vi er tils•luttet NATO - ja, vesenblig mindre sannsynlig enn muligheten for å bli inndradd i en altomfattende krig mellom de to hovedmakter. En reservasjon må dog gj~res. En lokal aksjon mot endel av Norge kan tenkes som mottiltak mot skritt som er foretatt av våre allierte andre steder på kloden. Men i et slikt til.feHe vii aksjonen sikkert komme til å bli oppfattet som en klar krigserklrering til hele NATO-alliansen og konflikten vii neppe kunne la seg begrense eller regnes som lokal. Hovedproblemet er imidlertid, som aBerede antydet, at man må skjrere ned på noe av den virfusomhet som for tiden er i det norske forsvar, for på den måte å skaffe midler til å betale de n~dvendige materiell-leveranser som tidligere har vrert mottatt gjennom våpenhjelpprogrammet. F~rste sparepost av betydning er tjenesteHdens lengde. Den er nu 18 måneder i alle forsvarsgrener. I Hreren avtjenes dog bare 16 måneder som f~rstegangstjeneste, resten tas i form av repetisjons~velser. Det foreslåes nu at Hreren får en f~rstegang.stjeneste på 12 måneder pluss repetisjons~velser som hittil. Tjenestetiden for Sj~forsvaret og Luftforsvaret nedsettes ti1 15 må- neder. Nedsettelsen er heregnet å viUe f~re til en gjennomsnittlig besparelse på ca. 150 mill. kroner pr. år. Man vii fors~ke å motvirke de uheldige f~lger av nedsettelsen med et ~ket antall vervede manns·kaper. Det tjenestgj~r idag 2 000 av denne k1ategori i den samlede forsv<arsmakt. Antailet forntsettes bragt opp i ca. 4 000. Dessuten skal den rent sivile virksomhet i Forsvaret reduseres vesentlig. Her burde man antageligvis gå ennu mer drastisik til verks. For brerens vedkommende legges det srerlig ve·M på ikke å svekke beredskapen i Nord-Norge. Den vii tvertimot bli styrket noe i forhold til idag, fordi faren for et lokalt angrep regnes st~rst her. Til gjengjeld vii det ikke bli st·ående styrker i S~r-Norge bortsett fra Garden, flyplassforsvar og de styrker som er under opplrering. Det er imidlertid også en forutsetning at mobiliseringsapparatet effektiviseres slik at man raskere enn idag skal kunne få oppsaU de ikke stå- ende avdelinger. Det annet hovedbesparelsesområde blir Luftforsvaret. Samtlige de jagerfly som idag benyttes, vii i 1~�- pet av få år ha nådd sin definitive aldersgrense og må utskif.tes. Moderne avskjreringsjagere koster imidlertid idag så meget at man iroke finner ved nasjonale midler å kunne forsyne våre flyavdelinger med slike. F~r våpenhjelpprogrammet avvikles vii Norge få et begrenset antal! jagerfly av typen F 104 G. Disse vii vrere mstrekkelig til politimessig overvåking og patruljering av norske lurtområder i fred. Resten av Luftforsvaret vii måtte greie seg med mindre teknisk fullkomne fly. Disse vii imidlertid vrert funt brukbare tii angrep mot fiendtl:lige styrker på sj~ eller I·and og vii vrere en vesentlig st~tte i en kampsituasjon for de ~vrige strid·skrefter. De vii derimot ikke ha samme evne 259 som våre nuvrerende jagerfly har haU til å forhindre luftangr.ep på norsk område. Her er forntsetuingen derfor at man skal falle tilbake på billigere forsvarsmetoder som dekning, spredning og kamuflasje. I tillegg til de hovedpunkter som her er nevnt, er det for~vrig meningen å gjennomf~re rasjonaHsering og sparetiltak så langt det lar seg gj~re innenalle ledd av forsvaret. Forsvarsbudsjettet foruts·ettes ~kt med 100 mHI. kroner i 1964 og forntsettes derefter i de nrermeste år skulle utgj~re samma andel av statsbudsjettet som i 1964. Gjennom en omlegging og utvidelse som her ski•ssert, mener man å finne plass till den n~dvendige nyanskaffelse av materiell. Men mat·erie'lltilgangen blir nok vesentHg mindre enn den har vrert i det ti:år som ligger bak. Sj~forsvaret står i noe av en srerstilling. Her er det nemlig ingått en avtale med U.S.A. om et st~rre nybyggingsprogram. Dette var opprinnelig anslått til å koste 840 mill. kroner. Herav skulle U.S.A. dekke halvparten. Prisstigningen har imidlertid f~rt til en fordyrel'se på 210 miJI. kroner. Av den grunn er det besluttet å gjennomf~re en mindre reduksjon i programmet. Men tross dette vii programmets gjennomf~rdse bety en nesten hel f•art~ysutskiftning i den norske marine, og en vesentlig styrkelse av etfektiviteten og slagkraften. Det kan neppe herske tvH om at '··~.. 260 de innskrenkninger som de nye retningslinjer for fo~svaret innebrerer i og for seg er beklagelige sett fra et forsvarsmes.sig synspunkt. På den annan side er det like sikkert at det forsv·ar som man får i henhold til retningslinjene er fullt brukbart. Dette vel å merke dersom man ikke bare nf.lyer seg med innskrenkningene, men også i prak1sis sf.lrger for at de foresliåtte tiltak til erstatning virkelig blir gjoennomff.lrt. Fra Forsvarsdepartementet er det sagt at det er bedre med en noe mindre ramme som blir effektiv, enn med en stf.lrre ramme som man f.lkonomisk ikke makter å opprettholde. Og samtidig blir det understreket at man denne gang virkelig tar sikte på ikke å stille målene hf.lyere enn at de også skal nåes. Dersom dette blir efterlevet, behf.lver stortingsmeldingen av 1963 ikke danne inngangen til noen dårlig rera i norsk forsvarspolitisk historie.