Print Friendly

Nye retningslinjer for norges forsvar

Av Redaktionen | 31 december 1963


1963


Artiklarna från Svensk Tidskrifts årsböcker är inskannade och sedan hjälpligt överförda till text. Denna sida ska mest ses som en bas för sökfunktionen. Läsbarheten blir bäst om man väljer PDF-versionen.

Acrobat Reader för att läsa PDF kan hämtas här.

NYE RETNINGSLINJER FOR NORGES
FORSVAR
NÅR MAN for svenske lesere skal
skrive noen ord om de nye hovedretningslinjer for det norske forsvar, som ble fremlagt for stortinget av Forsvarsdepartementet i
juni d. å., men ennu ikke behandlet, kan det v::ere n::erliggende å ta
sitt utgangspunkt i de begivenheter
som fant sted i 1949. Efter forutgående forhandlinger om et nordisk forsvarsforbund, som ikke
f~rte frem, valgte Norge og Danmark å gå inn i Atlanterhavspakten, mens Sverige bibeholdt sin stilling som n~ytral stat. Det er ingen
hemmelighet at det var Norges
holdning som medf~rte at tanken
om nordisk forsvarsforbund ble
skrinlagt.
Et meget avgj~rende moment for
Norges stilling den gang, var det
forhold at vi, ved å gå med i Atlanterhavspakten, kunne regne med
materiell hjelp ved oppbyggingen
av vårt forsvar. Noe tilsvarende
ville vi ikke kunne få i et nordisk
forsvarsforbund.
I tiden fra 1951 til 1962 har
Norge fått våpenutstyr m. v. for i
alt 6 milliarder norske kroner.
Denne hjelp har muliggjort en
langt st~rre innsats på forsvarets
område i Norge enn tilfellet ville
Av stortingsmann SVENN STRA Y
ha v::ert dersom man helt skulle
v::ere henvist til nasjonal finansiering.
Men det å få hje,lp har også sine
problemer. S::erlig er det tilfelle
når hjelpen skal opph~re. Og det
er nettopp hva som nu er i ferd
med å skje for Norges vedkomroende når det gjelder våpenhjelpen. Efter det som forel~big er bestemt i U.S.A. vil hjelpen til Norge
avta sterkt de n::ermeste år, for helt
å opph~re i slutten av 1960-årene.
Våpenhjelpens opph~r fordrer en
viss omlegging innen det norske
forsvar dersom det skal bli mulig
å holde forsvarsutgiftene på et nivå
som man kan vente å få alminnelig politisk akseptert. Dette sies
ikke direkte i den fremlagte stortingsmelding. De omlegninger som
foreslåes, begrunnes i f~rste rekke
med henvisning til en endret milit::erpolitisk og milit::erteknisk situasjon siden 1957 da de forrige retningslinjer ble fastlagt. Man kan
altså si at Forsvarsdepartementet
har valgt den ikke helt uvanlige
fremgangsmåte å gj~re en dyd av
en n~dvendighet.
Meldingen anf~rer at i 1957 regnet man et angrep på Norge som
ledd i orofattende angrep på NATO- ‘ – ‘, ~
258
landene som det mest sannsynlige
krigsalternativ. Efter den utvikling
av de kjernefysiske stridsmidler
som siden den gang har funnet
sted, anser man idag faren for et
lokalt fremst~t for å vrere et vesentlig st~rre krigsrisikomoment
for vårt land. Det er derfor om å
gj~re at vårt forsvar er slik innrettet at ikke noen del av landet
kan besettes uten at det etableres
en faktisk kampsituasjon. Videre
må egne styflker kunne holde stand
til hjelp fra våre allierte kan nå
frem og bli effektiv.
Ut fra dette syn stiller departementet opp f~lgende som de viktigste oppgaver for vårt forsvar:
l. Å gjennomf~re en effektiv overvågnings- og varslin~stjenes.te.
2. Å kunne yde sterkest mulig motstand mot invasjon.
3. Å legge forholdene be•st mulig
til rette for alliert hjelp.
I det store og det hele vme vel
ingen wrere uenig i at dette må
vrere målsettingen for et lite lands
forsvar, når eneste mulige angriper er en stormakt. Derimot kan
det nok vrere forskjellige nyanser
når det gjelder synet på sannsynligheten av et begrenset lokalt angrep mot vårt land. Undertegnede
er av den oppfatning at et sliM angrep er meget lite sannsynlig så
lenge vi er tils•luttet NATO – ja,
vesenblig mindre sannsynlig enn
muligheten for å bli inndradd i en
altomfattende krig mellom de to
hovedmakter. En reservasjon må
dog gj~res. En lokal aksjon mot
endel av Norge kan tenkes som
mottiltak mot skritt som er foretatt av våre allierte andre steder på
kloden. Men i et slikt til.feHe vii
aksjonen sikkert komme til å bli
oppfattet som en klar krigserklrering til hele NATO-alliansen og
konflikten vii neppe kunne la seg
begrense eller regnes som lokal.
Hovedproblemet er imidlertid,
som aBerede antydet, at man må
skjrere ned på noe av den virfusomhet som for tiden er i det norske
forsvar, for på den måte å skaffe
midler til å betale de n~dvendige
materiell-leveranser som tidligere
har vrert mottatt gjennom våpenhjelpprogrammet.
F~rste sparepost av betydning er
tjenesteHdens lengde. Den er nu 18
måneder i alle forsvarsgrener. I
Hreren avtjenes dog bare 16 måneder som f~rstegangstjeneste, resten
tas i form av repetisjons~velser.
Det foreslåes nu at Hreren får en
f~rstegang.stjeneste på 12 måneder
pluss repetisjons~velser som hittil.
Tjenestetiden for Sj~forsvaret og
Luftforsvaret nedsettes ti1 15 må-
neder. Nedsettelsen er heregnet å
viUe f~re til en gjennomsnittlig besparelse på ca. 150 mill. kroner pr.
år. Man vii fors~ke å motvirke de
uheldige f~lger av nedsettelsen med
et ~ket antall vervede manns·kaper.
Det tjenestgj~r idag 2 000 av denne
k1ategori i den samlede forsv<arsmakt. Antailet forntsettes bragt
opp i ca. 4 000. Dessuten skal den
rent sivile virksomhet i Forsvaret
reduseres vesentlig. Her burde man
antageligvis gå ennu mer drastisik
til verks.
For brerens vedkommende legges
det srerlig ve·M på ikke å svekke
beredskapen i Nord-Norge. Den vii
tvertimot bli styrket noe i forhold
til idag, fordi faren for et lokalt
angrep regnes st~rst her. Til gjengjeld vii det ikke bli st·ående styrker i S~r-Norge bortsett fra Garden, flyplassforsvar og de styrker
som er under opplrering. Det er
imidlertid også en forutsetning at
mobiliseringsapparatet effektiviseres slik at man raskere enn idag
skal kunne få oppsaU de ikke stå-
ende avdelinger.
Det annet hovedbesparelsesområde blir Luftforsvaret. Samtlige de
jagerfly som idag benyttes, vii i 1~?-
pet av få år ha nådd sin definitive
aldersgrense og må utskif.tes. Moderne avskjreringsjagere koster
imidlertid idag så meget at man
iroke finner ved nasjonale midler
å kunne forsyne våre flyavdelinger
med slike. F~r våpenhjelpprogrammet avvikles vii Norge få et begrenset antal! jagerfly av typen F 104 G.
Disse vii vrere mstrekkelig til politimessig overvåking og patruljering
av norske lurtområder i fred. Resten av Luftforsvaret vii måtte greie
seg med mindre teknisk fullkomne
fly. Disse vii imidlertid vrert funt
brukbare tii angrep mot fiendtl:lige
styrker på sj~ eller I·and og vii vrere
en vesentlig st~tte i en kampsituasjon for de ~vrige strid·skrefter. De
vii derimot ikke ha samme evne
259
som våre nuvrerende jagerfly har
haU til å forhindre luftangr.ep på
norsk område. Her er forntsetuingen derfor at man skal falle tilbake på billigere forsvarsmetoder
som dekning, spredning og kamuflasje.
I tillegg til de hovedpunkter som
her er nevnt, er det for~vrig meningen å gjennomf~re rasjonaHsering og sparetiltak så langt det lar
seg gj~re innenalle ledd av forsvaret. Forsvarsbudsjettet foruts·ettes
~kt med 100 mHI. kroner i 1964 og
forntsettes derefter i de nrermeste
år skulle utgj~re samma andel av
statsbudsjettet som i 1964.
Gjennom en omlegging og utvidelse som her ski•ssert, mener man
å finne plass till den n~dvendige
nyanskaffelse av materiell. Men
mat·erie’lltilgangen blir nok vesentHg mindre enn den har vrert i det
ti:år som ligger bak.
Sj~forsvaret står i noe av en srerstilling. Her er det nemlig ingått
en avtale med U.S.A. om et st~rre
nybyggingsprogram. Dette var opprinnelig anslått til å koste 840 mill.
kroner. Herav skulle U.S.A. dekke
halvparten. Prisstigningen har
imidlertid f~rt til en fordyrel’se på
210 miJI. kroner. Av den grunn er
det besluttet å gjennomf~re en
mindre reduksjon i programmet.
Men tross dette vii programmets
gjennomf~rdse bety en nesten hel
f•art~ysutskiftning i den norske marine, og en vesentlig styrkelse av
etfektiviteten og slagkraften.
Det kan neppe herske tvH om at
‘··~..
260
de innskrenkninger som de nye retningslinjer for fo~svaret innebrerer
i og for seg er beklagelige sett fra
et forsvarsmes.sig synspunkt. På
den annan side er det like sikkert
at det forsv·ar som man får i henhold til retningslinjene er fullt
brukbart. Dette vel å merke dersom man ikke bare nf.lyer seg med
innskrenkningene, men også i
prak1sis sf.lrger for at de foresliåtte
tiltak til erstatning virkelig blir
gjoennomff.lrt. Fra Forsvarsdepartementet er det sagt at det er bedre
med en noe mindre ramme som
blir effektiv, enn med en stf.lrre
ramme som man f.lkonomisk ikke
makter å opprettholde. Og samtidig blir det understreket at man
denne gang virkelig tar sikte på
ikke å stille målene hf.lyere enn at
de også skal nåes. Dersom dette
blir efterlevet, behf.lver stortingsmeldingen av 1963 ikke danne inngangen til noen dårlig rera i norsk
forsvarspolitisk historie.

Comments are closed.

ANNONSER:

Axess

Efter demokratin

webshop_banner