Print Friendly

Et experiment i internatsjonale studier – Dag Hammarskjöld-seminaret

Av Redaktionen | 31 december 1963


1963


Artiklarna från Svensk Tidskrifts årsböcker är inskannade och sedan hjälpligt överförda till text. Denna sida ska mest ses som en bas för sökfunktionen. Läsbarheten blir bäst om man väljer PDF-versionen.

Acrobat Reader för att läsa PDF kan hämtas här.

ET EKSPERIMENT I INTERNASJONALE STUDIER – DAG HAMMARSKJÖLD-SEMINARET
DA GENERALsEKRETlER Dag Hammarskjöld dpde, ble det i forskjellige land samlet inn penger til et
minnefond. Den svenske stiftelsen
har i disse dager begynt sin virksomhet ved et seminar som ble
holdt i Haag i FredspaJasset i seks
av sommerens uker.
De nye stater og deres probierner
opptok Dag Hammarskjöld meget
sterkt og stiftelsen besluttet at rentene av fondets midler skulle benyttes til eliteundervisning av diplomater og universitetslrerere fra
disse land både i Afrika og i Asia.
Forskjellige stiftelser og organisasjoner har påtatt seg oppgaver på
dette felt, men stiftelsens ledelse
hadde inntrykk av at lite ble gjort
på det rent folkerettslige felt. Samtidig fplte de at folkeretten i dagens politiske situasjon kan og bpr
spiile en meget stor rolle. Det internasjonale samarbeid utvides stadig. Det bygges på internasjonal
organisasjon og denne igjen må
bygges på folkerettens grunn. Det
er derfor srerdeles viktig at de folk
som kommer til å lede de nye staters utenrikspolitikk har et intimt
kjennskap til hva denne folkerett
Au professor, dr. EDVARD RAMBRO
er, hvorledes den skapes, hva den
inneholder og hvordan den anvendes.
Dette byr imidlertid på store
vanskeligheter i de nye stater fordi
de ganske enkelt ikke har politikere og embedsmenn med de npdvendige forutsetninger.
Dertil kommer at disse stater
som har vunnet sin uavhengighet
ved politiske medler betrakter folkeretten med en viss grad av utålmodighet.
Hammarskjöld-stiftelsen mener
at folkerettens betydning bpr understrekes og valgte dette som emne
for sitt fprste seminar. Den administrative ledelse ble lagt til Folkeretts Akademiet, hvor professor
Frede Castberg er president i Curatoriet, og derfor har vrert den pverste leder av dette seminar. Det er
velkjent at den tidligere president
Lord MeNair også har vrert meget
interessed i foretagendet og at tidligere professor ved Columbia og
ambassadpr, nu dommer ved den
Internasjonale Domstol i Haag,
Phillip Jessup har vrert meget aktiv.
Seminaret ble lagt til lokalene i
Fredspalasset hvor man også hadde
det enestående bibliotek til rådighet.
Direktpren for seminaret som
stod for den detaljerte planlegging
og den daglige ledelse var norsk og
han hadde to assisterende direktprer hvorav den ene var en egyptisk
professor mens den annen var fra
Uganda.
De foredragsholdere som kom
utenfra var også meget internasjonale. De kom fra England, Frankrike, Holland, Jugoslavia, Sverige
og USA. Dessuten hprte deltagerue
foredrag av den fungerende justissekretpr ved den Internasjonale
domstol og generalsekretreren ved
den Faste Voldgiftsdomstol.
De emuer som ble behandiet var
menneskerettighetenes beskyttelse,
de juridiske probierner som mpter
fremmed kapital i u-landene, folkerettsregler ved utnyttelsen av internasjonale elver samt forhandling og traktatavslutning.
Ved siden av disse emuer som
ble behandiet hver dag i en uke,
var det kortere debatter om internasjonal tvistbehandling, om internasjonal luftrett og forholdet mellom folkerett og internasjonal privatrett.
Alle disse emuer kan komme til
å få eller har allerede praktisk betydning for de nye stater. Og hensikten ved dette seminar var å drpfte
de praktiske sider ved problemene.
Derfor gikk det også som en rpd
tråd gjennom hele kurset at det
22- 634845 Svensk Tidskrift H. 7 1D6:J
297
ikke er noen motsetning mellom
folkerett og diplomati, mellom rett
og politikk. Folkeretten er et av de
midler som statene bruker i sin
utenrikspolitikk og sitt diplomati.
Både gjennom foredragene og
debattene fremgikk det at folkeretten har praktisk betydning ikke
bare for de eldre stater, men også
– og i minst like hpy grad – for
de nye stater.
Det var ikke noen som hevdet at
de nye stater ikke var bundet av
den alminnelige folkerett.
Arbeidet var lagt slik opp at en
hel uke var satt av til drpftelsen av
hvert hovedemne. Deltagerue skrev
en rapport om et enkelt utvalgt
emne. I begynnelsen av uken kom
en foreleser og fremstillet hovedHujene i vedkomroende problem.
Derefter hadde deltagerue en lengere spprre- og debatt-time med
ham mens resten av uken ble brukt
til drpftelser dels av det han hadde
sagt og dels av det som deltagerue
selv hadde fremlagt i sine skrevne
rapporter.
Medlemmene var oppdelt i to
grupper, en engelsktalende og en
fransktalende. De to assisterende
direktprer overtok ledeisen av hver
sin gruppe mens direktpren deltok
avvekslende i de to grupper. Og i
begynnelsen av uken ble de to grupper samlet til felles spprretime.
Dette sprogspprsmålet er ikke
bare av teknisk art. Det er av
grunnleggende praktisk og politisk
betydning.
Denne gang var deltagerue utJ:
298
valgt slik at det skulle vrere en likevekt mellom de to sprog, halvdelen
kom fra engelsktalende land, nemlig Cyprus, Jamaica, Ghana, Kenya,
Nigeria, Sudan og Syria. Den annen halvdel kom fra fransk talende
land, nemlig Cameroun, Dahomey,
Mali, Mauretania, Senegal, Tchad,
Togo og Tunis.
Alle deltagerue var embedsmenn.
Den ene som var regjeringens generalsekretrer var også medlem av
regjeringen og statsråd. To av dem
var generalsekretrerer i sine respektive utenriksdepartementer, en
var utpekt som ambassadjlir til FN.
Bare to av dem var universitetslrerere, men disse to tjenestegjorde
også som folkerettskonsulenter for
sine regjeringer, eller vii komme
til å gjjlire det i fremtiden.
Deres intellektuelle bakgrunn
var forskjellig. Man må vel kunne
si som en slags alminnelig regel at
de som kom fra de engelsktalende
land stort sett var mere praktisk
innstillet og kom mere direkte fra
det politiske og administrative liv
mens de fransktalende stort sett
var mere akademisk innstillet.
Noen av dem var også – og det
ligger i sakens natur – meget politisk innstillet. Hvordan kan ledere fra nye stater vrere annet?
Men man hadde et bestemt inntrykk av at Frankrike hadde forsjlikt mere bevisst å arbeide frem
en intellektuell elite som njlid godt
av alle de samme fordeler som den
franske elite, det vii si de samme
akademiske fordeler, den samme
hpye utdannelse og den samme intellektuelle trening.
Jeg tror man må kunne si at
nivået var meget hpyt. Debattene
lå ikke under tilsvarende debatter
ved amerikanske og europeiske universiteter. De tilhjlirer de mest stimulerende ordskifter jeg har vrert
med på noe sted. Og de beste av
deltagerue var helt fremragende
folk.
Det var til tide vanskelig å holde
debattene til de juridiske spjlirsmål. Og dette var jo meningen. Det
var et juridisk seminar. Politikken
skulle vrere banlyst. Men hvordan
kan man holde politiske målsetuinger bort, når man drjlifte menneskerettigheter og beskyttelsen av
minoriteter? Hvordan kan historie
og utenrikspolitikk forsvinne, når
man drjlifter fordelingen av Nilens
vande? Hvordan kan en boycott av
Sprafrika forties, når man drjlifter
internasjona! lufttrafikk i Afrika?
Og det er ikke skadelig at disse
spjlirsmål drjliftes på en slik måte
at man fornemmer sammenhengen
mellom jus og politikk. Slikt er
sunt både for juristen og politikeren. Det som her var det vesentligste, var at disse folk som i dag
er eller imorgon blir ledere av utenrikspolitikken i disse land ser at
sakene også har en juridisk side
og at denne ikke er uten betydning.
Og samtalene både rundt bordet
i seminarrummet og mann og mann
imellom viste at denne forståelse
fantes.
I lppet av de seks uker lrerte disse
femten deltagere sikkert ikke rent
lite praktisk folkerett. Men den positive kunnskap de fikk, er for lite
å regne sammenlignet med verdien
av det daglige samvrer i Haag. I intense drj:}ftelser lrerte de hverandres synspunkter å kjenne. De fikk
også personlig kontakt med en
rekke meget kjente vitenskapsmenu av internasjonalt ry. Og disse
eksperter utenfra lrerte også meget
av sine samtaler med disse yngre,
men allerede ganske erfarne, ledere fra de nye stater.
Det var til tider vanskelig å drive
et seminar på to sprog og det ligger
nrer å spj:}rre om det ikke ville vrere
klokt i fremtiden – hvis dette seminaret kommer til å fortsette –
å dele det opp i et engelsk seminar
ett år og et fransk seminar et annet år. Man ville sikkert spare tid
og anstrengelse på denne måte.
Men man ville tape noe srerdeles
vesentlig, nemlig kontakten mellom folk fra disse to sproggrupper.
Alle som deltok i årets seminar
hadde en sterk fornemruelse av at
plenarmj:}tene var de mest vesentlige. Der fikk de fransktalende og
de enkelsktalende mj:}te hverandre
og lrere hverandres synspunkter.
De fikk her et mj:}tested som de
eliers meget vanskelig finner.
Sproggrensen i Afrika er et alvorlig
og splittende fenomen. Det hender
så altfor ofte at bare fransktalende
eller bare engelsktalende afrikanere
kommer sammen. Flere av deltagerue i årets seminar fS:}lte at seminaret hadde gjort en vesentlig
299
innsats ved å skape et mj:}tested for
disse to grupper av afrikanere.
Efter disse sommeruker i Haag
sitter man selvsagt igjen med mange spj:’irsmål.
Det fS:}rste og mest påtrengende
av dem er om deltagerue har fått
utbytte av disse ukene de arbeidet
sammen. Svaret er helt sikkert at
de som ledet arbeidet har hatt et
rikt utbytte av samvreret med studentene. Det er alltid sunt og godt
å komme bort fra sine hjemlige forhold og gjennomdrj:}fte probierner
med folk fra andre land, fra andre
miljS:} og med en annen bakgrunn.
Forholdet mellom de såkalte nye
og de gamle stater er sikkert et av
de viktigste problemkomplekser vi
har i verden i dag. Og de probierner som må IS:}ses kan ganske sikkert ikke lj:’ises uten intimt samarbeid og til et slikt samarbeid kreves ikke bare kunnskaper, men også
forståelse.
For seminarledelsen var ukene
også menneskelig sett berikende
fordi de knyttet personlige vennskapsbånd med noen srerdeles begavede og meget tiltalende menu
fra de nya stater.
Hovedsaken er imidlertid ikke at
ledeisen hadde utbytte av seminaret eller at de juridiske eksperter
som talte til studentene og diskuterte med dem efter sine forelesninger hadde utbytte av dette eksperimentet. Det viktigsie er selvsagt at deltagerue fra de nye stater
hadde utbytte av de uker de tilbragte i Fredspalasset. Dette kan
300
bare de selv fortelie oss. Vi hadde
inntrykk av at de hadde utbytte av
seminaret. Samtalene gikk meget
livlig. De deltok alle meget aktivt,
hvilket de antagelig ikke ville ha
gjort hvis de ikke mente det var
bryderiet verd, Men intet av dette
er bevis. For samtalene vill ha gått
livlig i alle tilfelle. Og når de fj6rst
var kommet til Haag, måtte de
gjj6re det beste ut av sitt opphold.
Heller ikke er det helt avgjj6rende
at de selv sa at de hadde utbytte
av dette oppholdet. For de var elskverdige og hj6flige mennesker som
i alle tilfelle ville ha uttalt sin glede
og takknemlighet efter et slikt samvrer.
Men hvis man har lov til å bygge
noe på alle disse inntrykk sammenlagt, sitter vi igjen med en sterk
og gledelig fornemmelse av at seminaret har vrert nyttig og vellykket.
Vi håper og tror at de som reiste
tilbake til sine land gjorde det med
bedre kunnskaper og stj6rre forståelse. Kunnskapsmengden kan jo
ikke bli vesentlig i et seks ukers
kursus. Men grunnlaget ble lagt for
en fornemmelse av at rett og orden
har stor betydning i det mellomfolkelige liv og at folkeretten ikke
bare et vestlig påfunn, men et nyttig samarbeidsgrunnlag for fremtiden. Og de har fått et forsterkel
inntrykk av at diplomater og rettslrerde fra deres del av verden og fra
vår del, har felles probierner å lj6se
og for en stor del en felles målsettning.
Som et eksperiment i internasjonal undervisning har seminaret
vrert befruktende. Og vi tror også
at det har vrert verdifullt som forsj6k på å skape venuskap og forståelse mellom folk av forskjellig
nasjonalitet og bakgrunn.

Comments are closed.

ANNONSER:

Axess

Läs mer

Efter demokratin

webshop_banner