Redaktör FRANK BJERKHOLT: Europa på 1970-talet Med utgångspunkt från president de Gaulles och förbundskansler Kiesingers beslut nyligen att närmare studera ett franskt förslag till en framtida europeisk säkerhetsordning, diskuterar i denna artikel den norska tidningen Morgenbladets utrikesredaktör, Frank Bjerkholt, de tänkbara utvecklingslinjerna. Under det siste toppm0te mellom president de Gaulle og forhundskansler Kiesinger i Paris ble det besluttet at de to lands utenriksdepartementer skulle ta opp til videre studium et forslag til en europeisk sikkerhetsordning som var utarbeidet av det franske Centre d'Etudes de Politique Etrangere. Beslutningen er interessant fordi dette forslag bryter sterkt med vanlige tankebaner når det gjelder europeisk sikkerhet og er en indikasjon på at nye forestillinger om Europa i 70-årene begynner å gj0re seg gjeldende. Det studieforslag som foreligger forestiller seg den europeiske utvikling i f0lgende tre stadier: F0rst avspenning på basis av de nul v<"Crende alliansesystemer med kontakt og samarbeide mellom 0st- og vest-europeiske land. På basis av den stabilitet som makt-balansen foranledniger, kan man på begge sicler overveie en nedtrapping av milit<"Crmaskineriet. Man må imidlertid ikke låse fast en deling av Europa ved å stanse her. Det neste stadium tar sikte på utveksling av erkl<"Cringer om avståelse fra maktanvendelse og et generelt samarbeide mellom de to deler av Tyskland. Alliansene antas fortsatt å eksistere. Men efter at Vietnam-krigen kommer til en slutt mener man det skal bli mulig å foreta gjensidige inspeksjoner i allianse-områdene og tilbaketrekning av atomvåpen fra begge de tyske stater. En felles og stående konferanse i Berlin vil overvåke de forskjellige arrangementer. På dette stadium vii Forbundsrepublikken anerkjenne Oder-Neisse som grense til Polen mot at 0stblokken går med på tysk gjenforening i form av en konfederasjon. I det tredje stadum vii en felles-tysk administrasjon opprettes i Berlin for alltyske saker, mens en rekke spersmål, også forsvar, forblir under de to staters sa:rlige jurisdiksjon. Samtidig tenker man seg opprettet en Sentral-europeisk union for kollektiv sikkerhet, atomfritt og med begrensede rustninger fomvrig. Landene i dette område skulle stå utenfor allianser, men garanteres av stormaktene. Alle fremmede tropper skulle trekkes tilbake. Medlemmene av denne union antydes å va:re de to tyske stater, Polen, Tsjekkoslovakia og Benelux. Påverkan genom samarbete Med den nuva:rende utvikling i de mindre est-europeiske land kan man forestille seg at det kan skje en viss konvergering av synspunktene og interessene i Europas vestlige og estlige del. Man er kommet frem til en viss resignasjon på begge sicler og det gir et utgangspunkt for nye overveielser. Sett fra Moskva er det liten grunn til å håpe på ytterligere å utvide området for effektiv ideologisk og milita:r kontroll. Man må snarere tenke på å konsolidere hva man har - det er ikke lite - og seke å komme frem til en varig ordning med Vest-Buropa på de guns- 279 tigst mulige betingelser. Sett fra USA's side er det forlengst erkjent at man ikke kan gå inn for en befrielse av de esteuropeiske land - som den offisielle politikk gikk ut på under president Eisenhower. Da anledningen til å realisere en slik politikk meldte seg, under oppstanden i Ungarn i 1956, fant man at risikoen var for stor. Den eneste mulige politikk som gjenstod var påvirkning gjennom samarbeide. President Johnson trakk opp linjene for denne nye politikk i sin viktige tale av 7. oktober 1966 der han gjorde det klart at USA var beredt til å samarbeide med Sovjet på basis av status quo i Europa. Denne tale befestet den nya vesttysk politikk også, siden det nu var klart at gjenforening ikke kunne presses frem. Derfor innledet Bonn ett intimt samarbeide med Frankrike som hadde risset opp en plan for tysk gjenforening via avspenning og ekende forståelse mellom est og vest. I de est-europeiske land er de nasjonale interesser kommet sterkere frem som toneangivende i politikken, og en av dem trekker åpenbart vestover, der man kan finne den beste kontakt for den ekonomiske utvikling. De est-europeiske land har derfor intresse av å frigj0re seg så- pass fra det sovjetiske grep at de kan innlede et ekonomisk samarbeide med naboene i vest. Akkurat her ligger en viktig anledning for Vest-Tyskland til å vinne innpass i 0stblokken. I Moskva er man naturligtvis opptatt 280 av å sikre innflytelsen i Europa. Det ser ut til at sovjet-lederne 0nsker å beholde og eventuelt 0ke sin innflydelse ved hjelp av en tydelig stormaktsstatus. Dette skjer ved en kraftig opprustning. Mens revalusjonen ikke lenger er en ide som kan diktere hverken kommunistiske land eller andre naboer, håper man at iallfall raketter skal kunne klare det. I det europeiske bilde gj0r det seg idag gjeldende fire komponenter med varierende interesser og målsetninger. Vi har lengts i 0st Sovjet som fremdeles har sine 0yne rettet så langt vest som til Atlanterhavet, men som ikke er beredt til å risikere verdensfreden eller sin egen 0konomiske utvikling ved å benytte for provaserende midler til å oppnå 0ket innflytelse. Dernest har vi de 0st-europeiske land hvis nasjonale aspirasjoner tvinger seg frem i strid med det sovjetiske 0nske om underkastelse i en felles ideologisk front. Men samtidig er de kommunistiske regimer i disse land avhengig av et allianseforhold til Moskva. Den nasjonale linje er mer manifestert i den sydlige del av området, mens den hårdere blokk-politikk er toneangivende i nord, i form av en akse Moskva-Warszawa-Pankow. Også på vesdig side kan man tale om to komponenter. I Vest-Europa finner man et 0kende 0nske om å utvikle kontinentet som en egen politisk, 0konomisk og kulturell swrrelse, i samarbeide med men ikke i avhengighet av USA. Denne 0kende europeisering av politikken er da et felles tilknytningspunkt mellom de to deler av Europa, mens Moskvas og Washingtons respektive posisjoner i Europa er svekket. Den fjerde faktor, USA, er for en stor del oppsatt på å komme frem til et brukbart samarbeidsforhold til Moskva. Man har her å gj0re med tendensen til sovjetisk-amerikansk samarbeide over hodet på europeerne. Det oppstår situasjoner der europeernes prioriterte interesser ikke faller sammen med stormaktenes. I denne henseende har det oppstått en spenning mellom Vest-Tyskland og USA i synet på den tyske gjenforening, som tyskerne naturlig nok plaserar i f0rste utemikspolitiske rekke. På den annen side er naturligvis USA klart innstillet på å forhindre en utvidet sovjetisk innflytelse og kontroll i Europa. Nytt mönster Det er altså i forholdet mellom landene i Vest-Europa og 0st-Europa (minus Sovjet) at man kan s0ke et nytt m0nster for 70-årene. Det tyske sp0rsmål inntar her en sentral plass. Det ser idag ut til at Moskva ikke akter å tillate at grepet på 0stsonen svekkes. Det vest-tyske målsetning om gjenforening gjennom avspenning blir systematisk motarbeidet av Moskva, som akter å forhindre at Tyskland igjen begynner å spille en europeisk rolle. Situasjonen i Europa står derfor i fare for å låse seg fast på nytt, og denne situasjon utfordrer til å s0ke efter nye utveler. Dette skjer ikke minst i Vest-Tyskland der forskjellige grupper fremkaster nye ideer om alternative li:?Jsninger på det europeiske sikkerhetsspersmål, der tysk samling spiller en sentral rolle. Den nye tendens går i retning av å neye seg med noe mindre enn 0stsonens opptagelse i Forbundsrepubliken. Således har den nye leder av det fridemokratiske parti, Walter Scheel, sagt at man nu må velge mellom Europa eller Tyskland, det vil si enten satse på et samlet Europa der nasjonalstatene er avsvekket, eller ta sikte på en samling av Tyskland. Tidligere har også den sentrale vesttyske politiker, nu finansminister FranzJosef Strauss, talt om det samme, nemlig at tyskerne må renonsere på egen samling til fordel for den sterre europeiske samling. Mer konkret har da disse tanker gitt seg uttrykk i forslag om statlige avtaler i det sentrale Europa som ville innebxre en faktisk om enn ikke juridisk anerkjennelse av 0st-Tyskland som egen administrativ sterrelse. Disse tyske ideer spiller sammen med det ferst nevnte franske prosjekt. Man synes i Paris for tiden å gi prioritet for en felles-europeisk lesning på bekostning av en vesteuropeisk integrasjon, og naturligvis på bekostning av det atlantiske samarbeide. Den tanke som man i Paris bygger på, og som utvilsomt har et poeng, er at de vesteuropeiske land ikke kan håpe på å innlede et samarbeide med de est-europeiske stater i den hensikt å lesne 0st-Europa fra sovjetisk diktat og innflytelse, uten selv å betale en pris i 281 form av en svekkelse av den atlantiske allianse. Europa kan bare realiseres som sterre enhet dersom det selvstendiggjeres i forhold til USA. Men på den bakgrunn vil også de est-europeiske land kunne S0ke hen til et samarbeide vestover. Det er slik man må forstå den franske minister Edgar Faure når han i Le Monde 1. desember 1965 åpenbart reflekterer generalens innstilling i felgende uttalelse: "Man må vie stor oppmerksomhet til problemene i de sentral-europeiske land som saker å finne vei ut av den abnorme situasjon de ble plasert i av den stalinistiske politikk. Det er klart at vi må avstå fra å la en umiddelbar oppbyggingav et politisk Lille-Europa stå i veien for denne prosess." En variant av denne tanke, men med swrre vekt på EEC, finner man i nevnte uttalelse av Strauss, når han sier: "VestEuropa ber bli en modell for uavhengighet og selvbevissthet med tiltrekningskraft overfor de est-europeiske land, slik at de lar sitt enske om selvbestämmelse finne uttrykk i en tilknytning til et swrre politisk fellesskap". For å oppnå dette swrre politiske felleskap mener Strauss at Tyskland forelepig skal avstå fra å kreve nasjonal enhet. EEC:s betydelse Det er grunn til å hevde at det franske syn på EEC som en hindring for en europeisk lesning, er forfeilet. Uten et organ som koordinerer de europeiske krefter på overnasjonal basis, vil ikke Europa kunne samles, men tvert om stå i fare for å 282 bli dominert av stormaktene. I 0st-Europa har man ingen egen samlende instans, for der er samarbeidet bundet sammen av den sovjetiske kontroll. Faktisk benytter Moskva seg av prinsippet "splitt og hersk" i sitt forhold til de osteuropeiske land. EEC er det eneste solide europeiske holdepunkt som kontinentet har, og dette fellesskap vil derfor ikke bare bety oket okonomisk vekst for de ost-europeiske stater dersom de ble knyttet til, men også gi dem et politisk holdepunkt til avlosning av det sovjetiske. For Moskva går politikken i oyeblikket ut på å hindre slik kontakt mellom EEC og det ost-europeiske område, fordi man fortsatt regner med muligheten for å svekke og dominere Europa som helhet. Men efterhvert kan man håpe på at en resignasjon på dette punkt vil gjore seg gjeldende - dersom den vest-europeiske integrasjon er istand til å fortsette. Det kan da gå opp for Moskva at europeisk integrasjon er det nest beste, nemlig som et vern mot tysk "revansjisme". Det siste begynner allerede å demre på ost-europeisk hold. Man kan altså for 70-årene forestille seg okende kontakt mellom et styrket, magnetisk EEC og de ost-europeiske land, som kanskje også på sin side har innledet visse regionale avtaler. Indirekte er dermed kontakten mellom de to tyske stater også blitt bedre, og man kan oyne et konfoderalt monster for et storre Europa. Forutsetningen for en slik utvikling er imidlertid at den vestlige del av Europa er istand til å konsolidere seg og eliminere fristelsen for Moskva til å utnytte svakhet. Dette betinger da også en sikkerhetsordning for Vest-Europa som bare USA kan sorge for i overskuelig fremtid. NATO må med andre ord beholdes, men i andre former. Den europeiske rolle i alliansen må styrkes, f. eks. ved alternerende å ha stillingen som overstkommanderende. For Nordens vedkomroende bor den europeiske politikk gå ut på tilslutning til og styrkelse av EEC og dyrke slik kontakt med de ost-europeiske land som kan fremme deres orientering vestover. På denne bakgrunn kan den prosjekterte nordiske tollunion vise seg å va:re et beteknelig politisk sidespor, siden den kunne implisere en noytralisering av Norden i forhold til utviklingen på kontinentet, og folgelig også at vi utsetter oss for oket sovjetisk innflytelse i det nordiske område.