438 FRAMGÅNG I DET TYSTA -NORGE UNDER SAMARBETsREGERINGEN Kommunalvalet i Norge gav inte prov på några förskjutningar i jämförelse med stortingsvalet 1965. Va/deltagandet var avsevärt lägre, 7ft- Oj0 i jämförelse med 85 Ofo 1965. Förtroendet för samarbetsregeringen tycks dock vara obrutet, och regeringen förbättrar ytterligare sin ställning genom att lägga fram ett budgetförslag, som inte bara innebär skattelättnader utan även en ökad satsning på främst forskning och undervisning. sekreterare Kjell Hanssen i H0yres stortingsgrupp analyserar i denna artikel dagens politiska ka situation i Norge. Man skal vrere forsiktig med å dra sikre rikspolitiske sluttsatser av Arbeiderpartiet Sosialistisk Folkeparti Kommunistene Hoyre Venstre Senterpartiet Kristelig Folkeparti Av sekreterare KJELL HANSSEN kommunevalg i Norge. Altformange lokale faktorer kommer forstyrrende inn i bildet. Men så langt tallene rekker, er årets kommunevalg en bekreftelse på stortingsvalget 1965. De borgerlige partier har et flertall på 10 mandater i stortinget nu. De ville fått en majoritet av omtrent samme storrelse ut fra valgtallene 1967. Dette er forste konklusjon. Arbeiderpartiet forsokte å gjore årets kommunevalg tii en rikspolitisk monstring mot den nye regjering, og opplegget slo feil. Annen konklusjon av valget er at ingen partier fikk frem sine velgere på samma måte som ved stortingsvalget. Folgende oversikt over utviklingen av partienes stemmetall fra 1965 tii 1967 forteller ikke så lite: minus 67 000 stemmer minus 40 000 stemmer minus 6 000 stemmer minus 75 000 slemmer minus 32 000 stemmer minus 28 000 slemmer minus 35 000 stemmer Bildet blir en god del lysere på borgerlig side om man tar hensyn til stemmer avgitt på felleslister, og videre tar i betraktning at ett flertall av stemmene på "upolitiske lister" nog h0rer til borgerlige partier. På sin side har Arbeiderpartiet noe å hendte blandt "arbeidere, fiskere, småbrukere". Men disse forhold endrer ikke hovedinntrykket: at intet parti har maktet å mobilisere stemmereservene. En viss avmatning var ventet efter de hektiske og dramatiske valgkamper i 1963 og 1965, og en utbredt apati var merkbar dennegang. Det var dog ikke mange som hadde ventet at valgdeltagelsen skulle falle helt fra 85 til 74 prosent. Den tredje konklusjonen blir at selvom alle partier var dårlige til å få sine reserver frem, var H0yre dårligst. Her taler vi om årets valg sammenUgnet med siste stortingsvalg. I forhold til kommunevalget i 1963 var Arbeiderpartiet den desiderte taper, med en reell tillbakegang på over to prosent i andel av sternmene: partiets f0rste tillbakeslag ved et kommunevalg på mer enn 20 år. Men i et valg som ikke har rokket- og ikke ville ha rokket - den politiske balanse, er det H0yres lille tillbakeslag som srerlig har fanget interessen. Forskjellen fra forrige valg er i og for seg uhyre liten: 19,2 mot 19,8 prosent av stemmene. Når denne bagatellmessige forskyvningen allikevel har skapt debatt, er, det av to grunner: For det f0rste fordi en generell 439 fremgangslinje nu brytes efter å ha vedvart i tyve år. For det annet fordi resultatet kom fullstendig overraskende. Alle hadde spådd H0yres fremgang - partiets egne tillitsmenn, og partiets motstandere. Man mente H0yre hadde f0rt en god valgkamp og at kretser som tidligere hadde artikulert misn0ye med ternpoet i Regjeringens reformprogram nu var kommet i bedre hum0r. Hj!jyres position Nå uteble fremgangen - og det i et valg da regjeringskoalisjonen som helhet hevdet seg ganske bra. Forundringen har vrert såpass stor på H0yre vegne fordi hele regjeringssamarbeidet jo er H0yres ektef0dte barn. I mange og Iange år i opposisjon arbeidet partiet tålmodig for å bringe de fire partier sammen, slik at de i felleskap kunne stå frem som et reelt alternativ til Arbeiderpartiet. Omsider lyktes H0yres anstrengelser. Men velgerne har altså ikke honorert strevet. Noe av forklaringen kan vrere denne: H0yre er og har i mange år vrert dobbelt så stort som noe annet borgerlig parti. Dets st0rrelse, dets politikk i markert kontrast til Arbeiderpartiets, samt H0yres erklrerte vilje å ta regjeringsansvar gjorde at partiet 0vet tiltrekning på ganske store grupper av velgere som tradisjonelt h0rte hjemme i andre borgerlige partier - Venstre, Senterpartiet eller Kristetig Folkeparti. Når disse partier omsider 440 gikk med i et samarbeide, ble de pr. definisjon regjeringsdyktige. Hoyre tapte her det spesieille fortrinn partiet hadde hatt fremfor de 0vrige. Ennu - ved det f0rste valg efter regjeringsskiftet - kunne nu også partier som Venstre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti nyde godt av en nyhetens inieresse som de hadde savnet i opposisjon. Dengang opptrådie de hver for seg og var alle for små til å v&re riktig troverdige. Så langt denne tolkningen rekker, måtte altså H0yre v~re forberedt på -i åpningsfasen av samarbeidet - å "levere tilbake" endel av den stemme = okning partiet hadde fått i de år da det forhoidsvis ensomt f0rte sin kamp mot Arbeiderpartiets politikk. Hvordan vii så valget påvirke H0yres videre arbeide? Ett er sikkert: det vii ikke forskyve partiets politiske tyngdepunkt i noen retning, hverken til hoyre eller til venstre. Det var samme program som partiet fikk fremgang på i 1965 som enkelte kritikere nu gir skylden for tilbakeslaget. Arbeidet vii heller bli lagt på en presisering og klargj0ring av partiets standpunkter - ikke en forskyvning av selve standpunktene. Regeringens budgetförslag Statsbudsjettet for 1968 er fremlagt. Det er ikke s~rlig oppsiktsvekkende, men ansvarlig, nokternt, kanskje Iitt kjedelig. Det er lagt opp med sikte på en sterk aktivitet og tildels forsert innsats på en rekke sentrale områder. Men det vokser totalt ikke like sterkt som 1967-budsjettet: 8 Ofo mot 10 Ofo. Og det vii ikke presse like sterkt på prisene. Regjeringen har gått forsiktignoe for forsiktig - til verks i skattepolitikken. Men i Iopet av tre budsjetter er det blitt ganske mange justeringer av skattesatsene. Og de begynner å gi resultater. lungangen av inntekts- og formuesskatt tii staten ventes i 1968 bare å 0ke med noe over 5 prosent. Dette er klart mindre enn stigningstakten for det samlede budsjett og mindre enn den nominelle vekst i nasjonalproduktet. I tillegg til en lettelse i pragresjonen med 125 miil. kroner får man også virkningene av de skattereformer som ble gjort i juni. Disse omfattet bl. a. en okning i minstefradraget for lonnsmottagere, utvidet adgang til skattefri kontraktsparing, lettelse i ektefellebeskatningen, bedre avskrivningsregler og 0kte muligheter for fondsavsetninger i bedriftene. De samlede virkninger av disse skattereformer vii på årsbasis belope seg tii ca. 300 mill. kroner. Det er grunn til å tro at skatter og avgifter til staten neste år vii kreve en noe lavere andel av nasjonalproduktet enn i innev~rende år. Også i 1968 må nordmenu betale dyrt for resultatene av en tidligere feilslått industripolitikk. Til statsbedriftene J ernverket og Koksverket må det ydes tilskudd over statsbudsjettet med i alt 47,5 mill. kroner. Det er nesten like meget som f. eks. bevilgningene til landets lrererskoler. ökad forskning Ser man bort fra de områder der Regjeringens handiefrihet er bundet av tidligere disposisjoner, viser også det nye budsjettforslag en bevisst forsterkning av innsatsen på statens sentrate arbeidsområder: Undervisning og forskning, veiutbyggning og sosiale formåL Markante trekk i budsjettet er den sterke utbyggning av universiteter og hoyskoler, med et omfattende byggeprogram og med opprettelse av over 400 nye stillinger. Bevilgningene til voksenopplreringen oker med omkring en fjerdepart. OM skolreformer 441 Budsjettel må sies å ta et kraftig loft for de funksjonshemmede. Det kommer ikke minst til uttrykk gjennom den sterke okning av bevilgningen til spesialskolene. Veibevilgningene viser fortsatt meget kraftig stigning, både absoluttog i forhold til budsjettels gjennomsnittlige vekst. Her er det de siste årene også gjort godt arbeide med å få en mer effektiv utnyttelse av midlene, ikke minst gjennom en mer konsentrert anleggsdrift. Nu som for tynges imidlertid samferdselsbudsjettet av de svrere underskudd på jernbanen, mer enn 200 millioner pr. år. Forslag om en sanering av jernbanedriften er på trappene, og vii utlose hård politisk strid. Undervisningsproblemen höra till de spörsmål som aldrig förlora sin aktualitet hur länge de än diskuteras. Motsatserna mellan humanistiskt och naturvetenskapligt bildningsideal, mellan specialiseringens och allmänbildningens krav, mellan den fysiska, den intellektuella och den moraliska utbildningens anspråk på ungdomens tid och intresse, äro lika skarpa och uppenbara i dag som de voro på Tegners och Agardhs, på Lings och Geijers tid, och det är föga sannolikt att man om hundra år skall ha hunnit närmare någon allmängiltig och bestående lösning. Såvida icke den tekniska utvecklingen skulle visa någon tendens till stagnation, finns det ej heller skäl att förmoda att omdaningen i statens eller samhällets organisation i och för sig behöver medföra någon annan förändring i problemställningen, än den som kan betingas av de makthavandes mer eller mindre objektivt grundade uppfattningar om vad man behö- ver och icke behöver lära sig. Svensk Tidskrift 1937