328 BORGERLIGT SAMARBETE I NORGE -AKTUELLA UTTALANDEN Sv.T. lät i förra numret fem norska skribenter redovisa sin syn på den förändrade situationen i Norge efter samarbetsregeringens tillkomst. Det positiva intrycket av den norska regeringen förstärks av en nyligen genomförd opinionsundersökning i Norge, som visade att inte mindre än 73 procent av de tillfrågade var positivt inställda till den borgerliga regimen, medan endast 17 procent ansåg, att den hade skött sig dåligt. Vi kan i detta nummer presentera svaren på några frågor, som tidskriften riktat till de fyra borgerliga politiker, som främst bär äran av samarbetsregeringens tillkomst i september i fjol, nämligen statsminister Per Borten (Senterpartiet), utrikesminister John Lyng (Höyre), kyrko- och undervisningsminister Kjell Bondevik (Kristelig Folkeparti) samt odelstingspresident Bent Rf)iseland (Venstre). Sd. T.: Har regeringssamarbetet hittills enligt Er uppfattning svarat mot förväntningarna? Per Borten: Ja, etter mitt skjs:)nn har samarbeidet om den nåvrerende regjering svart til forventningene. Samarbeidet innen selve Regjeringen har vreert positivt og godt. Det har heller ikke sts:)tt på vanskeligheter å sarnie de fire samarbeidende partier om en aktiv framtidspolitikk. Samm·beidet mellom Regjeringen og de partigrupper i stortinget som sts:)tter den, har vrert nrert og tilllitsfullt. John Lyng: Ja. Kjell Bondevik: Ja, obetinget. Sv. T.: Arbeiderpartiet talar och skriver om en "konservativ paus". Vad an· ser Ni om detta? Per Borten: Det er meget vanskeligt å forstå hva som menes med påstanden om eller frykten for en "konservativ pause". Det framstår som et partipolitiskt slagord uten egentlig innhold. Hvis tankegangen er at det med den borgerlige regjerings tiltreden skulle foreligge en fare for et saktere utvikUngstempo i f. eks. den alminnelige s:)konomiske aktivitet, i socialpolitikken utbyggingen av undervisning og forskning, kommunikasjoner, boligreisingen, distriktsutbyggingen m. m., må det vrere et uttrykk for at man gjerne ser spjiikelser ved bjiiylys dag. Forholdet er at de fire samarbeidende partier krevet en sterkere aktivitet på en rekke av samfnnoslivets områder da de var i opposisjon. Regjeringen er optatt av å skape grunnlag for å jiike ternpoet på disse områder. Meg bekjent er det heller ikke på noe område skjedd ting som kan begrunne en reell frykt for nedsatt tempo, enn si pause i utviklingen. Det som preger utviklingen i Norge er tvert om en meget stark aktivitet på alle områder. Den jiikonomiske vekst er meget hjiiy, antagelig har vi i dag en av de hjiiyeste veksirater i Europa. I socialpolitikken tar vi nå et av de aller stjiirste og viktigste ljiift som er tatt i dette land. Mange regner det som det avgjort stjiirste. Jeg tenker på innfjiiringen av en alminnelig tilleggspensjonsordning som skall settes ut i livet fra l. januar 1967. Denne gjennomfjiires med alminnelig tilslutning i stortinget, men både når det gjelder valget av pensjonsljiisning og den konkrete utformning av reformen har de samarbeidende partier gjort seg sterkt gjeldende. Trygdesatsene er også blitt forhjiiyet. Jeg vii også nevne at Regjeringen har gått inn for en sterkest mulig utbygging av handicapomsorgen, så noen pause i utbyggingen av sosialpoli- 329 tikken, tror jeg ingen kan påvise. Tvert om, også her er inntrykket et hjiiyt utviklingstempo, så hjiiyt som våre begrensede resurser kan klare. John Lyng: Jeg har ikke merket noen slik "pause", og jeg tror ikke egentlig Arbeiderpartiet har det heller. [(jell Bondevik: Uttrykket savner faktisk grunnlag. S. T.: Tror Ni, att det råder enighet i regeringen och stortinget om att framdeles följa NATO-politiken efter samma linjer som hittills? Per Borten: Det kan ikke vrere noen tvil om at Regjeringen og det overveldende flertall i stortinget fortsatt ser vårt medlemsskap i NATO som grunnlaget for vår sikkerhetspolitikk. Hvorvidt NATO-samarbeidet vii foregå etter de samme linjer i fremtiden som hittil, er vanskelig å svare på, for som kjent jiinsker Frankrike en omlegning her. Dette er i jiiyeblikket gjenstand for forhandlinger mellom paktens medlemmer. John Lyng: Ja, stort sett, - og da me srerlig understrekning av NATO's mulighet til å bidra til en avspenning i Europa. [(jell Bondevik: Innen Regjeringen er det enighet om fortsatt å fjiilge de samme lin- :~30 jer som hittil. I stortinget har det alltid vrert noen få representanter som har stått i opposisjon til det offisielle standpunkt. Det er mitt intrykk at stortinget fortsatt stort sett er samlet om NATO-politikken. Sv. T.: Vill regeringen gå in för ett norskt medlemskap i EEC? Per Borten: Dette spprsmål er ikke aktuelt i dag, og det er ingen som vet når det måtte bli aktuelt igjen. Under de rådande forhold fplger de norske myndigheter utviklingen i EEC meget npye for å ha det best mulige grunnlag for å ta stilling til spprsmålet om tUslutning og tilslutningsform i tilfelle storbritannia og andre EFTA-land slutter seg til 6-maktssamarbeidet. John Lyng: Det beror på hvordan markedssituasjonen i Europa utvikler seg. Rent personlig tror jeg at et medlemskap vii vrere den naturlige lpsning. J{jell Bondevik: Problemene med norsk medlemskap i EEC er i dag temmelig uklare. Fpr en får klarlagt viikårene for norsk medlemskap, kan en ikke låse seg fast i noe standpunkt i dette spprsmålet. Sv. T.: Tror Ni, att det eventuellt kan finnas ett nordiskt alternativ till Europapolitiken? Per Borten: Europa-politikk er et omfattende begrep, men jeg går ut fra at det her menes markedspolitikken i Vest-Europa. Det nordiske samarbeid, herunder det pkonomiske samarbeid, er av den aller stprste betydning. Vi må legge vekt på å utvikle dette videre på alle de områder hvor det er mulig og i de deltagende lands felles interesse. Noe egentlig alternativ til Europapolitikken vii dette imidlertid vanskelig kunne bli slik som markedsperspektivene i Europa er i dag. På den annen side må vi spke å unngå at de nordiske lands stillingtagen i markedsspprsmålene fprer til upnskede markedsmessige konsekvenser for dem inhyrdes. John Lyng: Her vii der aldri bli tale om et enten - eller, men alltid om et både- og. J{jell Bondevik: Neppe i dag Sv. T.: Vad betraktar Ni som regeringens viktigaste uppgifter under de närmaste åren? Per Borten: Spprsmålet er altfor omfattendc til at det kan besvares i et kort intervjusvar. Jeg må innskrenke meg til å understreke at sterk vekst, utbygging av arbeidsplasser, pkt levestandard for alle og et tryggere og bedre samfunn å leve i er målsettingen, og innenfor denne vii Regjeringen få de viktigste oppgaver i de kommende år. John Lyng: Innemikspolitisk: å sette folkepensjonen ut i livet, å gjennomff/Sre en omlegging av vår skattepolitikk for å gi plass for mere dynamiske tendenser, og å bidra til en effektiv utbygging av distrildenes nreringsliv. Kjell Bondevik: På kristen-demokratisk grunn å sarnie folket til helhjertet innsats om en bred utbygging av landets totale ressurser innen utdanningssektoren og innen nreringslivet i videste forstand. Gjennom konstruktiv fredspolitikk, bl. a. ved sterkere engasjement innen ulike former for utviklingshjelp å legge grunnlaget for et stf!Srre brorskap mellom folk av ulike raser og nasjoner. Sv. T.: till Bent Röiseland i egenskap av ledare för de fyra samarbetspartiernas stortingsgrupper: Hur har samarbetet gått mellan regeringspartierna i stortinget? Bent Röiseland: Det er fire selvstendige partier med hvert sitt program som har gått i regjeringssamarbeid. Alle var klar over at intet av de samarbeidende partier ville få gjennomffllrt sine saker fullt ut etter eget godtykke, en måtte ta omsyn til de andre. Men alle regnet også med at en gjennom samarbeidet ville få gode sjanser til å gjennom- 331 ff/Sre det vesentligsle i de respektive programmer. Dette har også vist seg å vrere riktig. Samarbeidet har gått utmerket. Det har vrert holdt mange konferenser mellom regjeringen og gruppeff/Srerne, og gruppeffllrerne har drfllftet sakene med de respektive grupper. I de store ordskiftene er det sf/Srget for en viss samordning. Jeg kan på det nåvrerende tidspunkt ikke se at det skulle vrere noen skjrer i sjfllen som samarbeidet skulle strande på. Men jeg ser ikke bort fra at en i tida framover saktens kan komme opp i situasjoner som vii sette krav både til samarbeidsviljen og samarbeidsevnen. Sv. T.: Vilket råd skulle Ni vilja ge svenska meningsfränder beträffande borgerlig samling? Per Borten: Slik spfllrsmålet er formet, kan jeg vanskelig gi noe svar i det hele. Saken er at den borgerlige regjering i Norge bygger på et samarbeid mellom fire selvstendige partier. Det er overhodet ikke tale om borgerlig partisamling. Selv om det er spfllrsmål om råd med hensyn til et borgerlig samarbeid i Sverige med tanke på regjeringsmakten, vii jeg vanskelig kunne gi noe råd; forholdene i de to land er forskjellige. Det eneste jeg kan si er at det ville vrert vesentlig vanskeligere å etablere et regjeringssamarbeid mellom de fire samarbei- 332 dende partier her hjemme om man ikke på forhånd hadde hatt et ganske utstrakt samarbeid i stortinget i form av felles standpunkter i viktige saker. John Lyng: Å nå fram til et realistisk og godt samarbeid mellom partier som historisk og ideologisk har hpyst forskjellig utgangspunkt, vii fprst og fremst kreve tålmodighet og atter tålmodighet. Kjell Bondevik: Forholdene synes å vrere såpass ulike i de to land at det er vanskelig å gi noe råd.