KUNST PÅ ARBEIDSPLASSEN Av riksantikvarien Dr HARRY FETT, Oslo NESTEN femti tusen år fer bokstaven, var bildet bindeleddet mennesker imellem og mellem mennesket og guddommen. Homo .sapiens, mennesket over dyrestadiet, begynner med behovet for lek og kunst. Figurer som hestehoder skåret i rensdyrben fra g rotten i d'Azal, er endogså sammenlignet med hestehodene på Partenonsfrisen, og dyrene på stenaldersfresker i grottene i Dordogne, eller ristningene langs fjellsidene ved våre fjorder, er noppnådd i sin monumentale enkelhet. Så dypt i den menneskelig natur €r bildet forankret, så tidlig, kan en si, har mennesket sin kunst på arbeidsplassen. Homo sapiens skulle således begynne i billedspråkets merkelige tidsalder og signet av dens kulttegn. Et av de mest siviliserte folk, det kinesiske, har derfor like til våre dager brukt bildet istedenfor bokstaven, og derved sikret seg et universelt .skriftspråk, som skal virke mere forklarende og beroligende enn lydens heftige aksentuering av motsetninger. Det skal vrere kostelig å se en trette mellem to billedskriftmenn med tavle og alskens bilder skrevet med kritt, som så langsomt tydes og besvares med nye billedtegn på tavlen. Men de forstår hverandre. Bildet forener, hvor bokstaven, lydskriften, skiller. Et godt bilde er mere verd €nn tusen ord, sier de kloke kinesere. Det samme sa som bekjent -også realisten Napoleon. Myten om Bahels tårn forteller kanskje -om forvirringen ved overgangen fra den internasjonale billedskrift til den nasjonale lydskrift. Mitt liv har i ganske hey grad vrert opptatt med å tyde billedskrift, ordne den og klarlegge dens betydning, og jeg har da ofte måttet sperre meg selv om ikke arten av menneskets forskjellige åndskulturer, alt dette Europa gjennem årtusener har arvet og bygget på, klarest og greiest lar seg lese ut av billedskriften. Hva vet vi dypest sett om det egyptiske menneske eller mennesket bak det greske mirakel, hvor et helt folk,' som Aristoteles utformet det, bygget sin politikk på sikkerhetsfelelse og skjennhetsfelelse. Merk skjennhetsfelelse som sosial faktor. Hvor ser vi den levende romer. 240 Kunst på arbeidsplassen Eller det gotiske menneske, som maktet å forene kunst og religion til en slik folkeoppdragende åndsmakt. Er det ikke i kunstverket vi får enklest og klarest greie på de verdier disse folk skapte, som har gjennemsyret vår kultur til idag, er blitt tilfort vår tenkning, er blitt endel av oss selv mer eller mindre bevisst. Kunstverket er den åpenbarelsesform som forbinder tidenes skjulte verdier med vårt liv idag. Her er foreningslenken. Egyptens skrivere og prester, konger og guder kan hver manu som vil gjennem kunsten komme påtalefot med, likeså med den kloke Athene, med greske sportsmenn, filosofer og krigere, med Roms gode keisere, som med bandittene. Middelalderens sant kristne skikkelser finner vi levende idag foran helgenstatuene ved katedralenes portaler. Arkitekturens skjulte samfunnspsykologiske krefter moter oss foran Cheopspyramiden, på Akropolis, det arkitektoniske i romersk statskunst i Diocletians termer og Campagnens akvadukter, religionens åndsmakt under hoye gotiske hvelv. Det er billedspråket og formspråket, som klarest forteller om den europeiske kulturarv. Hva betyr ikke gammel italiensk, spansk, hollandsk, tysk kunst både som skjonnhetsglede og som kilde for folkelig kunnskap og erkjennelse. Det samme gjelder moderne kunst i de forskjellige land - gledesspredende, folkeoppdragende, folkeforsonende. Og en ting må vi aldri glemme under våre forsok på å bygge et rikere og lykkeligere samfunn, at en gang var kunsten almeneie, ikke noe spesialfag for mere eller mindre innvidde. Den var behov, fest, helg, var hverdag, sport, glede, skjonnhet, betatthet, mystikk. Den var folkekunst, klassekunst, hoffkunst, bondekunst, borgerskapets kunst. Menneskets erkjennelsestrang, dets universelle tanke, taler intet sted så enkelt og populrnrt til oss, skal vi si så demokratisk, som nettopp i kunsten. Det hoyaktuelle spanske problem lot seg muligens utdype gjennem en opplevelse av spansk kunst, gjennem Grecos, Velasques og Goyas billedskrift. Også tyske, italienske, russiske, hvorfor ikke også kinesiske, indiske og primitive folks kulturproblemer. Kunsten modellerer frem menneskets ansikt, det tenkende, lidende, smilende ansikt, det gode og det onde. Kultur har egentlig eldri kunnet bli herre over den menneskelige natur, bare ytterst langsomt og famlende kunnet påvirke den. Men en kan fordype seg i sin skjebne. Mennesket kan gjennem kunsten se seg selv i oynene, det har ut av skjulte krefter i seg selv skapt bildet både av Gud og av Djevelen. Det .europeiske menneskes srnrpreg og intellektuelle verdi ligger nettopp i dets evne til å kjenne seg selv, i bevisstheten om seg selv og 17-47398 Svensk Tidskrift 1947 241 Harry Fett viljen til stadig på dette felt å gjere nye oppdagelser. Det er ikke .alltid bare morsororne oppdagelser man gjer. Men viljen til bevisst selverkjennelse og viljen til å oppdage er og har vrert Europas fundamentale styrke, det hever mennesket over sin skjebne, bringer klarhet i verdens kaos og overferer sine oppdagelser til nye generasjoner. Det er disse verdier som klarest gjenspeiler seg i kunsten - i senere tid ikke minst i maleriet. Vi har idag museer, utstillinger, reproduksjoner, beker, kunstdoktorer, teater, kino. En kan godt si at aldri har der vrert snakket så meget om kunst som nu. Alt dette er selvsagt av den sterste betydning. Men det forhindrer ikke at en nok imellem kan synes at vi ofte nok idag mangler det opprindelig selvfelgelige kunstsyn, noe av hverdagens troskyldige kunstgleder, kunsten midt i livet, som en del av livet selv. Vi har ikke lenger kunstens store greske sportsstevner, ikke middelalderens religiese fester eller renessansens kunstisprengte folkeliv. Ligger kunsten, tross museenes fortjenstfulle og dyktige arbeide ikke litt utenfor eller litt ved siden av det store arbeidende folks liv. Museer har lett for å synes noe fjernt, har ofte noe visst ugemyttlig, som selv den herligste museumsmann ikke alltid helt kan overvinne. Dessuten er så meget av den verdifulleste kunst spredt og utilgjengelig. Og kunsten skulle dog bli den store universelle og demokratiske kulturspreder. Jeg har da spurt meg selv om der ikke fantes noe middel til å ,gjere det store arbeidende folk delaktig i disse kunstens opplevelser og eventyr. Mange gaver har den moderne teknikk gitt menneskene, gode og nyttige, farlige og dedbringende. Teknikken kan idag ikke bare radere ut en verdensdels storbyer på noen timer, den kan også, som jeg så på Exposition Decouverte i Paris i hest, skaffe oss et fly, som forelebig teoretisk tar tre-fire timer over Atlanteren. Men den vil også - og her er jeg inne på et av mine yndlingsemner- gjennem den mirakulost utviklede reproduksjonsteknikk, gi plass for kunsten på alle livets arbeidsplasser, med andre ord gjere det mulig gjennem eyet å oppleve verdenskunsten og dermed menneskets skjebnefylte historie. Kanskje kunsten - la oss i det lengste vrere optimister - i det Iange lep kan vrere med å skape en lykkeligere livsatmosfrere i det hele. Det vil bli et for langt lerret å peke på reproduksjonskunstens utvikling fra romerske kopier av greske mesterverk, middelalderskulpturens gjentagelsesverdier, tresnittets, raderingens, litografiens teknikk. Tenk hva .Munchs reproduserende kunst har betydd. Men den moderne foto- 242 Kunst på arbeidsplassen tekniske reprodusering har skapt de store nye muligheter vi idag med stigende forbauselse ser utvikle seg for våre eyne. Er vi tilstrekkelig oppmerksomme på den gave teknikken her har ydet moderne samfunnsliv, og hvordan den best samfunnsmessig kan utnyttes. Tyskerne har fer krigen mest målbevisst drevet opp denne reproduseringskunst, og i sine beste arbeider nådd en forbansende heyde, som sikkert ennu ytterligere kan drives opp. Vi har de beremte Pipertrykk etter en rekke mesterverk, og vi har Albertinatrykkene, dessuten de eldre Marres-trykk for tegninger og akvareller. Det gamle, kjente, på fototeknikkens område ledende Elsassfirma Braun & Co. har laget gode arbeider, påvirket av de tyske fremskritt. Louvre, som gjennem generasjoner har drevet reproduksjonens kunst, har nu gjennem sine nye farvereproduksjoner gjort interessante eksperimenter. Idag seker også andre stater etterhvert å komme på heyde med de tyske arbeider, srerlig er amerikanerne kommet langt. De har visstnok også fått over noen tyske teknikere. Norden har fulgt godt med. I Sverige er der laget fersterangs arbeider, selvfelgelig også mindre gode. Også i Norge har vi en teknisk heytstående reproduksjonskunst. Jeg tror, når denne Nordens kunstinnsats en gang blir sett på samlet, vil en få adskillig respekt for dens kvalitet i de beste arbeider. Ved en skjebnens tilskikkelse har jeg hele mitt liv vrert knyttet til en bedrift, en fabrikk, og det lå da nrer for meg å utnytte dette rent tekniske middel til å få arbeiderne direkte på arbeidsplassen delaktige i kunstens menneskelige rikdomskilde. J eg begynte enkelt, hadde opprinnelig hengt opp endel original kunst i en gammel, hyggelig spisesal. Denne gamle spisesal brente med malerier og gamle mebler. Den nye og moderne ble praktisk og funksjonalistisk, fikk store vinduer og store veggflater, men virket litt tom, rasjonalistisk og nektern. Det gjalt å fylle den med noe. Og jeg begynte med mine utstillinger. Jeg hengte opp vekselvis forskjellige gode malerier fra mitt hjem, kjepte også kunst som ble loddet ut, utstilte endel sort- og hvitt kunst. Men virkelig lykke gjorde ferst mine utstillinger med de store tyske, farverike Pipertrykk. J eg begynte med en Bruegel-utstilling. Han behersket hele rommet. Der ble både kunstsnakk og diskusjon. Folk taler ennu om hamsomen kjrer venn. I et utpreget estkantens forstadsog fabrikkmilje er der kommet en direkte kontakt med en av historiens store, fjerne mestere. Det viser hans og kunstens slagkraft. Han ble populrer også utenfor bedriften. Forstaden begynte .~43 Harry Fett også å snakke om ham og bes0kte ham. Forskjellige fareninger fra Vel-foreninger til biavlforeninger kom til oss og hilste på ham. Gjennem Bruegel ble det enkle rommet l0ftet opp i en annen sfrere. Noe falkelig og samtidig universelt var kommet inn, noe sosialt og samtidig hum0rfylt. En stor kunstner skapte et helt nytt rom, et sted hvor folk likte seg. Men nu er der mange stemmer i kunstens verden, som det kan ha sin interesse å lytte til, så forskjelligartet er billedspråk. Det gjalt å skifte litt, h0re på andre også. Livet som kurrsten er nu en gang ganske mangfoldig. Noen av mine erfaringer fra disse skiftende utstillinger har jeg samlet i en bok »Kunst på Arbeidsplassem. Jeg har ved bedriften holdt 10-15 utstillinger. Munchutstillingen bygget på farvereproduksjoner, et par originaler, og ganske srerlig hans grafikk, vakte selvsagt interesse, men unektelig en noe reservert interesse. Kirkelig kunst hadde en gjenkjennelsens glede og vil med forstandig orovisning ganske utvilsomt bli en rik kilde til kunstnerisk og menneskelig opplevelse. Den svenske som en dansk utstilling vil på grunn av reproduksjonsmaterialets ufullstendighet virke noe spredt. Heldigvis kunne jeg st0tte opp min svenske utstilling med noen gode originalbilder av Prins Eugen. Under et bes0k ble Prinsen så interessert av selve ideen med disse utstillinger at han ytterligere sendte et par av sine beste origirraler til vår spisesal. Det beste er godt nok, og arbeiderne satte srerlig pris på hans bilder. Et enkelt tiltalte srerlig, hva jeg fullt ut forstår. Det hadde noen soloverganger i gmnt, som helt umiddelbart vakte gjenklang. Det er malt omkring hans 80-års dag, en solstemning fra Waldemarsudde. Ved siden herav gjorde Zorn-reproduksjonene stor lykke. Virkelig s0rgelig er at en st0rre serie av f0rsterangs reproduksjoner av Josephsons kunst ikke er å få. Et enkelt bilde, portrett av fru Rubinson, vakte i reproduktion en interessert og meget berettiget oppmerksomhet. Vi hadde også den serie gode litografier som svenske kunstnere har beriket reproduksjonskunsten med, og som gjorde fortjent lykke. Jeg tror at det er av den st0rste betydning at netopp Nordens folk i brede lag får begrep om hverandres kunst gjennem serier av de f0rste kunstnere i beste reproduksjoner - Josephson som Willumsen, Hammarsh0i som Carl Larsson, Zorn som Viggo J ohannesen, Prins Eugen som Skovgaard - kort sagt ung og gammel nordisk kunst som skiftende utstillinger på arbeidsplasser. Og på svenske og ·danske·. arbeidsplasser noen varierende serier av norsk kunst, Krohg, Werenskiold, Kittelsen, Munch, også de yngre, som i gode 244 Kunst på arbeidsplassen reproduksjoner vandret rundt på fabrikkene, gjerne også på skolene og forsamlingslokaler i Sverige og Danmark. Er det noe som skal vrere grenseoverskridende, så er det kunsten, og her skulle Norden kunne gå i spissen. Hva der kan gjores på en arbeidsplass med gode forsterangs reproduksjoner, viste utstillingen av de moderne franske malere. Renoir var vel den som stod arbeidernes hjerte nrermest, men også Cezanne tiltalte i hoy grad- både landskapene og stillelivsbildene. Selv Matisse forskrekket ikke. Moderne fransk kunst er det område hvor der finnes mest reproduksjoner, så en vii kunne lage meget vakre og verdifulle utstillinger av Cezanne, Renoir, Degas og forskjellige moderne franske grupper. Ikke lite av Frankrike vii en kunne gjore levende midt under en spisepause. En gruppe industrifolk i Oslo vii fore tanken videre og soke å få kunst inn på arbeidsplassene. Vi har nedsatt en liten arbeidskomite som undersoker forholdene ved de forskjellige spiselokaler, og forbereder mulighetene for vandrende utstillinger. Disse er slett ikke så srerlig vanskelig å organisere. Reproduksjonene klebes opp på kartong eller lerret, eller får annen montasje. Hver utstilling får sin kasse eller sin rull, og hele materialet med trykket omvisning og litteratur forovrig sendes rundt. Hver fabrikk skaffer seg en 25-30 rammer i 3-4 forskjellige storrelser. Bildene settes inn og opphengningen begynner. En husker at hele Pradomuseet under borgerkrigen ble sendt til Sveits i ruller og der utstillet. Et verdenskunstens vandrende hvermannsmuseum skulle ikke rent utstillingsteknisk mote srerlig store vanskeligheter. Vanskelighetene ligger på et helt annet område. Antailet av forsterangs reproduksjoner er forholdsvis lite. Kanskje der alt i alt er 1,000 forskjellige kvalitetspregede reproduksjoner skapt tilfeldig, slett ikke for utstillingsbruk, nrermest merkantilt for privatbruk. For å få virkelige serier for utstilling, trenges der mangfoldige tusen. Men disse må skapes etter en bevisst, gjennemarbeidet plan med tanke på et stort universelt kunstnerisk dannelsesmiddel. Og hvert enkelt land må gå inn for sine spesielt nasjonale oppgaver. De tyske trykk har srerlig kastet seg over moderne fransk kunst, og de amerikanske har fulgt etter. Dette er selvsagt godt og vel. Men der finnes også megen annen kunst, stor, tidlos. Det er nettopp her industrien i de forskjellige land skulle komme til hjelp med sin store organisasjonserfaring og teknikk. Jeg kan tenke meg at industrien i forbindelse med sine utstillinger går inn for hver i sitt land å skaffe et tilborlig antall kvalitetspregede 245 Harry Fett reproduksjoner av sin nasjonale kunst. Det gjelder å skaffe et stort antall forskjellige kunstgjengivelser og ikke ved rovdrift utnytte noen enkelte populrere billeder, som da stiller seg hindrende i veien for den mere alment sosiale virksomhet. Et visst antall kjeper staten til skoler, hospitaler, offentlige kontorer og forsamlingslokaler. Industrien kjeper til bedriftenes spiselokaler, klubblokaler, til kunst på, arbeidsplassen et visst antall. Et begrenset antall av hvert bilde kommer på åpent marked, og noe bevares for bytteforbindelser med andre land. Trykker en f. eks. hvert år 10 fersterangs reproduksjoner av svensk kunst i et antall av 1,000 pr. reproduksjon, kunne staten ta 300, industrien 300, 200 bevares til bytte og 200 selges på åpent marked. Selvsagt må reproduksjonene vrere fersterangs og såvidt mulig i originalens sterrelse. Hvor dette ikke lar seg gjere, kan en ta detaljer, gjerne flere. Hvis f. eks. renessansens ideliv skulle legges frem i et hovedverk, kunne en neppe gripe til noe bedre enn Skolen i Athen av Rafael. En stor fototeknisk gjengivelse ville gi komposisjonen, men denne måtte stattes opp av en serie detaljer, såvidt mulig i originalens sterrelse. Årtuseners kulturtanker kan gjeres levende. Nettopp dette universelle samarbeide er ganske nedvendig for en gang å kunne få et virkelig helhetsbilde av verdenskunsten. En plan for dette arbeide tok jeg også opp ved Unescos mete i Paris i hest, og meddelte noe om mine egne forsek. En arbeider kan nu i sin fabrikks hvile- og spiseroro vrere omgitt av mesterverker fra Louvre, Prado, National Gallery eller eksklusive private samlinger. Han kan komme til i fremtiden å oppleve Giottos fresker, Diirer, Rembrandt, Velasques, Nordens kunst som Grekenlands-ja hvorfor ikke Egyptens som Kinas. For tiden har vi en v. Gogh-utstilling med ca. 30 gode farvereproduksjoner og adskillige tegninger. Jeg skal ikke komme nrermere inn på de rike muligheter till variasjon, fra Velasques avmålte fornemhet med avvisning av all på- trengende intimitet til Durers enkle, dyptloddende menneskelighet, fra Rembrandts inntrengende sjeleskildringer til den syke Watteaus dmm om eventyret, som preget så meget av det 18. århundres franske kunst. Mon ikke meget av det franske folks elskverdige egenskaper i forhold til hverandre, i forholdet kjennene imellem, klassene, er formulert av Watteau. Og dmmmen om eventyret er i virkeligheten säre menneskelig meget demokratisk og passer også utmerket på en arbeidsplass. Forskjellige grupper kan man også arbeide frem fra industrien, håndverket, sjefarten, landbruket. Kvinnebilder, barnet, verdens herskertyper osv. osv. Gjerne også 246 Kunst på arbeidsplassen bibelens verden, ikke bare den kunstneriske motivkrets, også Abrahams miljo i forbindelse med Urs utgravninger, eller Moses i forbindelse med Egypten, profetene i forbindelse med persisk og babylonisk kunst. Viktig er selvsagt selve omvisningen. I min bok er tatt med et par eksempler. Formen må ikke vrnre altfor lrnrd, altfor akademisk, men heller ikke altfor ordinrnr og populrnr. En får lrnre litt av de gode folketalere og emissrnrer. Hvor meget mine utstillinger har virket i de par årene jeg har holdt på, kan jeg ikke si. Men så meget vet jeg, att det ville vekke adskillig misnoye hvis disse utstillinger nu skulle hore opp. Som sagt, gjennem reproduksjonsteknikken kan vi idag gjore kunsten likefrem til allemannseie - ikke bare til noe for kjennere, for de lrnrde, for de intellektuelle eller rike. Bildene kan igjen bli allemanns bibel, som en sa i middelalderen, da folk flest ikke kunne lese. Vi har mange flere analfabeter, jeg mener billedspråkets analfabeter, enn en regner med, folk som har mistet evnen til å se. Tross kinoene og alt reproduksjonsståk er vi i mange retninger på vei til å bli en billedlos slekt. Skulle ikke Sveriges industrifolk ville vrnre med å skape V.V.V.museet, »Världskonstens Vandrande Vardagsmuseum» med utstillinger på arbeidsplassen og med å ta opp arbeidet for å skape forsterangs serier av svensk kunst, forst og fremst for Sverige selv og dernest for frendefolkene, ja for alle som er gla i svensk kunst. Det kan også fores opp på nasjonens reklamekonto - gjerne også på dets forsvarsbudget I vår tid er nasjonalt forsvar en säre innviklet sak. 247